Forside #1 2015.jpg
alex-iby-9-ZsdNfxfr4-unsplash 2.jpg
2-3 oppslag.jpg
Forside #1 2015.jpg

Magasinet Fast Grunn


refleksjon    dybde    etterfølgelse

SCROLL DOWN

Magasinet Fast Grunn


refleksjon    dybde    etterfølgelse

 
 

Bli abonnent

Magasinet Fast Grunn kommer ut 4 ganger i året. Det er et uavhengig blad på luthersk grunn som ønsker å skape refleksjon, og være en hjelp i etterfølgelsen av Jesus Kristus.

 
 

Les bladet elektronisk


Les bladet elektronisk


alex-iby-9-ZsdNfxfr4-unsplash 2.jpg

Leder


Tekst: Knut Kåre Kirkholm (Redaktør)

Leder


Tekst: Knut Kåre Kirkholm (Redaktør)

Kan vi oppgradere mennesket?

I en vandrehistorie om den engelske journalisten og forfatteren G.K. Chesterton heter det at avisen The Times utfordret leserne til å sende inn svar på spørsmålet «Hva er galt med dagens verden?». Chesterton skal ha sendt inn følgende korte svar: «Dear Sir, I am. Yours, G.K. Chesterton.»

At noe er galt i verden, vet vi utmerket godt. Men hva kan vi gjøre for å forbedre den? Holder det å seile til New York i stedet for å ta fly? Hadde alt vært bedre om USA hadde hatt en annen president? Eller stikker løsningen dypere?

En ideologi, eller filosofi, som hevder å ha noen svar, er transhumanismen. Visjonen er at vi med vår teknologi skal oppnå en oppgradering av mennesket. Får vi til det, blir verden bedre på alle måter. I dette nummeret av Fast Grunn ser vi nærmere på denne ideologien. Ikke fordi den er så utbredt, kanskje, men fordi den så tydelig holder fram troen på mennesket og vår moderne teknologi.

I teorien er det mye som er tiltalende ved transhumanisme. Men i møte med ideologier og tankebygninger er det viktig å stikke spaden lenger ned i jorden og undersøke grunnlagstenkningen. Gjør vi det med transhumanismen, vil vi oppdage at det er mange trekk ved den som er vanskelig å kombinere med kristen tro og et kristent verdensbilde.

I stedet for oppgradering av mennesket ved hjelp av teknologi, lanserer Bibelen en annen måte: «Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren over hærskarene.» (Sak 4,6) Ved Herrens ånd har vi løfte om en forandring både her og nå og en gang der framme. Et kristent menneske er født på nytt og har fått en ny lyst til det gode. Det er ikke alltid synlig. Altfor ofte er det synden som stikker seg fram. Det nye livet, slik det arter seg i vår verden, ligner derfor mest en betaversjon. Full av feil og mangler. Men det er likevel et nytt liv. Vi er forenet med Kristus, og i ham lever vi et nytt liv.

Den endelige oppgraderingen ligger derfor foran oss. En dag skal vi bli Jesus lik, og vi vil få en ny kropp. Jeg tror på jordens forvandling, synger vi i salmen til Eyvind Skeie. Det er ekte transhumanisme. Men det skjer ikke ved makt eller kraft eller teknologi. Det skjer kun ved Herrens ånd.

Kan mennesket oppgraderes? Ja, helt klart. Men det skjer på en ganske annen måte enn hva menneskeskapte ideologier klarer å tenke ut.

2-3 oppslag.jpg

Temaartikkel


 

Temaartikkel


 

Vil fortsette evolusjonen av mennesket

Tekst: Espen Ottosen (Informasjonsleder i NLM)

– Jeg synes det er viktig å utforske mulighetene for å bruke bioteknologi til å gjøre oss mer moralske, altså mer empatiske, mindre aggressive og mindre egoistiske.

Transhumanisme kan defineres på ulikt vis. Filosof Einar Duenger Bøhn gir følgende definisjon i en artikkel på forskning.no: «Vi bør etterstrebe å utvikle, spre og bruke teknologi til å forbedre mennesket».

For Duenger Bøhn er et av de mest sentrale stikkordene i transhumanisme «teknologi». Det er det også for Ole Martin Moen. 

– Det sentrale med transhumanisme, slik jeg ser det, er ønsket om å bruke medisinsk teknologi, ikke bare til å løfte de syke opp til et normalt funksjonsnivå («terapi»), men også, hvis mulig, å heve mennesker over det normale funksjonsnivået («forbedring»), sier Moen. Han synes ikke det er særlig radikalt å være transhumanist. De aller fleste er jo enige om at vi bør bruke utdanning, litteratur, datamaskiner og liknende ikke bare til terapi, men også til forbedring av mennesker.

– Transhumanister mener at det samme gjelder bioteknologi. Imidlertid er det viktig å huske at transhumanisme ikke er en påstand om at det er enkelt å få dette til, sier Moen. Derimot vil transhumanister at vi skal utforske mulighetene og benytte oss av dem dersom de blir tilgjengelige.

Kontroversiell

Jeg møter Ole Martin Moen i fjerde etasje i Georg Morgenstjernes hus på Blindern i Oslo. Her sitter filosofene ved Universitet i Oslo på rekke og rad i små cellekontorer. Moen er blant de yngste. Han tok sin doktorgrad i 2013 og er nå ansatt som forsker. Hans forskningsprosjekt for tiden handler om kontroversielle markeder: Hva kan kjøpes og selges?

Moen har allerede vakt oppsikt – og sørget for debatter – om tematikken han nå forsker på. Han har argumentert for at kjøp og salg av sex er etisk uproblematisk så lenge de involverte ikke utsettes for press. Han har også forsvart bruk av surrogati.

Generelt virker Moen interessert i å gå inn i kontroversielle debatter. I vår ga han ut en bok sammen med Aksel Braanen Sterri om aktiv dødshjelp. Der konkluderer han med at argumentene til støtte for at syke og lidende mennesker kan få innvilget hjelp til å dø er bedre enn motargumentene.

Vil fryses ned når han dør

Men kanskje er det Moens ønske om å fryses ned når han dør som har vakt mest medieoppmerksomhet. Han har inngått en såkalt preserveringsavtale med den amerikanske livsforlengelsesforeningen Alcor. Avtalen går ut på at når han dør, så skal han fryses ned, såkalt kryonikk. Deretter skal han vekkes til live hvis det blir teknologisk mulig.

– Jeg går med et armbånd med informasjon om at når jeg dør, så skal jeg holdes kald, injiseres med heparin som motvirker koagulering av blodet. Så skal foreningen Alcor kontaktes, og så sendes jeg til USA, forklarer Moen. I USA vil kroppen hans fryses ned i en nitrogentank i staten Arizona.

– Er det en sammenheng mellom ønsket ditt om å fryses ned og transhumanisme?

– Man kan være transhumanist uten å ønske å fryses ned når man dør, og man kan ønske å fryses ned når man dør uten å være transhumanist. Imidlertid handler jo nedfrysning om å forsøke å forlenge livet der vi ellers bare vil gi opp, og i en slik forstand har det noe transhumanistisk ved seg, sier Moen.

Moen mener det er en realistisk mulighet for at det går an å vekke til live et menneske fra nedfrosset tilstand. Han begrunner det med at biologisk materiale tåler nedfrysning. Det gjelder for befruktede egg. Han viser også til at dagens muligheter for nedfrysning av hele mennesker medfører svært lite skade på celler og vev. 

– Uansett er sjansen for at nedfrysning virker, langt bedre enn sjansene for at begravelse eller kremasjon virker. Og dersom det mot formodning skulle finnes en gud som vil ta meg til himmelen, er jeg ganske sikker på at han vil klare å få meg ut av en nedfrysningstank like lett som ut av en kiste eller en urne.

Dette var en smakebit av en artikkel som ble trykket i Fast Grunn 3, 2019 «Den brysomme kroppen.» Gikk du glipp av dette nummeret? Hele magasinet kan kjøpes som PDF her.