Forside #1 2015.jpg
6983492179_38face351a_k.jpg
Foto.Daniel Aarsland.Hillsong2.jpeg
Forside #1 2015.jpg

Magasinet Fast Grunn


refleksjon    dybde    etterfølgelse

SCROLL DOWN

Magasinet Fast Grunn


refleksjon    dybde    etterfølgelse

 
 

Bli abonnent

Magasinet Fast Grunn kommer ut 4 ganger i året. Det er et uavhengig blad på luthersk grunn som ønsker å skape refleksjon, og være en hjelp i etterfølgelsen av Jesus Kristus.

 
 

Les bladet elektronisk


Les bladet elektronisk


6983492179_38face351a_k.jpg

Leder


Tekst: Knut Kåre Kirkholm (Redaktør)

Leder


Tekst: Knut Kåre Kirkholm (Redaktør)

Blindsoner

Jeg husker en tur til København for noen år siden. Jeg satt på metroen fra flyplassen og inn til sentrum. På vei inn hadde jeg rasket med meg en av disse gratisavisene som ofte ligger i stativer ved inngangen til metrostasjoner i mange europeiske byer. En av artiklene i avisen handlet om et økende problem i trafikken i byen. Den siste tiden hadde det vært flere dødsulykker der en syklist hadde havnet i blindsonen til en buss. I tilfeller der både syklisten og bussen svinger til høyre, blir syklisten presset utover slik at han havner i klem og faller under bussen.

Da vi begynte å jobbe med dette nummeret av Fast Grunn var denne artikkelen noe av det første som dukket opp i hodet mitt. Blindsoner er farlige greier, og ekstra farlig er det når den myke trafikanten havner i blindsonen til en svær buss.

Det vanskelige med slike blindsoner er at det ikke er så enkelt å ta oppgjøret på en god måte. For bussjåføren som forårsaket ulykken hadde knapt mulighet til å oppdage faren. Det skjedde så fort. Kanskje var oppmerksomheten rettet mot en annen situasjon, en synlig situasjon, som også kunne bli farlig. Og plutselig bare var syklisten der.

Jeg tror dette også er relevant i overført betydning, inn i våre kristne sammenhenger. Og det kan gjelde ulike former for blindsoner. Det kan være snakk om blindsoner som påfører oss skade, eller det kan være snakk om slik som påfører andre skade.

I dette nummeret prøver vi å se nærmere på noen sider ved denne tematikken. Målet med å ta opp tematikken er å stimulere til ettertanke og å bli bevisst på at blindsoner finnes. Kanskje kan vi til og med identifisere trekk ved oss selv eller vår kristne sammenheng som fort kan føre til at skylappene kommer på og sidesynet svekkes. Bare slik kan vi hjelpe hverandre til litt oftere å justere speilene og sjekke blindsonen før vi kjører ut på veien. 

Når du mottar dette nummeret av Fast Grunn står sommerferien straks for døren. Sommeren er ofte en tid preget av pause i den vanlige kristne aktiviteten. For noen blir sommeren ofte en litt tørr periode i kristenlivet. Andre bruker sommerferien til å reise på bibelcamp eller kristne sommerstevner, hvor de får masse påfyll og fellesskap med andre kristne.

Uansett hvordan du tilbringer sommeren, håper vi at du klarer å prioritere tid til personlig bibellesning og bønn. Når den vanlige rytmen forstyrres, har ofte alle gode vaner en tendens til å kollapse. I dette nummeret av Fast Grunn har vi tatt inn en ny og litt artig spalte: «podcastanbefalinger». I vår tid med internett og smarttelefoner er god forkynnelse og kristent påfyll ofte bare et tastetrykk unna. Bruk gjerne noe av ferietiden på å høre kristen forkynnelse på podcast.

Med ønsker om en velsignet sommer!

Foto.Daniel Aarsland.Hillsong2.jpeg

Temaartikkel


 

Temaartikkel


 

Klær til besvar 

Tekst: Simeon Ottosen, journalist, Fast Grunn

Er det slik at folk som besøker Misjonssalen kler seg annerledes enn de som besøker pinsemenigheten United? Hvordan kler folk seg som skal på en søndagsgudstjeneste?

I Oslo finnes det mange kristne menigheter. Felles for de fleste er at de ønsker å være et hjem for alle typer mennesker i alle typer livssituasjoner. En kjapp titt på de ulike menighetene sine nettsider, viser at dette er en visjon de fleste menigheter deler. Menigheten skal være som en familie, og den skal være åpen for alle som har lyst til å være med. 

Likevel hersker det liten tvil om at det ofte er en viss type mennesker som går i de forskjellige menighetene. Dette kommer spesielt til uttrykk gjennom måten folk kler seg på. 

Hvorfor er det slik? Dannes det etterhvert uskrevne normer og regler for kleskode som man må følge for ikke å føle seg ekskludert? Og er dette en blindsone for de ulike menighetene, et problem som ikke tas tak i? Fast Grunn besøkte fire menigheter noen søndager i april for å sjekke menighetenes kleskoder. 

Delt kleskode i Misjonssalen

– Drømmen er å skape en kultur i menigheten der det er lov til å være seg selv, og lov til å kle seg slik man ønsker, forteller Jan Magnus Fauske Lillebø. Han jobber som ungdomsleder i Misjonssalen, og har gått flere år på lørdags- og søndagsgudstjenester i denne menigheten.

I Misjonssalen er kleskoden delt etter hva slags gudstjeneste man går på. Lørdag kveld går som regel gutta i jeans, sammen med en fin skjorte eller genser. Også flesteparten av jentene går i jeans, gjerne med en ekstra fin topp. På søndag er det veldig aldersdelt. Hos de unge voksne er det gjerne litt mer utpreget penklær for både gutter og jenter enn det var kvelden i forveien. Eldre menn går gjerne i skjorter, blazere og slips, mens de eldre damene sjelden har på seg jeans, og heller går i skjørt og kjole. 

Misjonssalen har altså ikke en spesielt kontroversiell klesstil. Det passer godt for undertegnede, som har en forkjærlighet for slim-fit skjorter og jeans. Likevel eksisterer det et klespress.

– Vi kan si at det ikke er et klespress i menigheten, men da bedrar vi oss selv. Dersom noen foreslår at man skal gå i joggebukse i Misjonssalen, så ler man bare. Det er uaktuelt, forteller Jan Magnus.

Søndagstøy og «Misjonssalen-klær»

Jan Magnus har vokst opp med det han kaller «søndagstøy». Det å pynte seg litt ekstra på søndager når man går i kirken, har vært nærmest en selvfølge. 

– Men det er veldig dumt hvis man blir sett ned på dersom man ikke har på seg «Misjonssalen-klær». Det gjelder også for de som liker å pynte seg litt ekstra. Flere har sagt til meg at de opplever at de blir sett rart på fordi de har på seg en ekstra fin kjole eller ekstra mye sminke. Det er dumt at det skal være sånn. Det burde gå an å ha på seg det man vil gå i, innenfor rimelighetens grenser.

En uuttalt forståelse

Jan Magnus opplever ikke at klær tar fryktelig mye fokus i Misjonssalen. Likevel skulle han gjerne sett at klespresset ble fullstendig borte.

– Det er ikke så lett å finne ut hvordan man skal fjerne klespresset. Det er veldig lite snakk om det, egentlig. Det er mer en utbredt forståelse av at det er visse klær i garderoben som er aktuelle for en gudstjeneste i Misjonssalen.

I den pinsekarismatiske menigheten «United» er det en mer avslappet stil enn i Tullins gate. Selv om det i mindre grad er skjorter og fine gensere, føler jeg ikke at min klesstil skiller seg nevneverdig ut. Det har kanskje noe å gjøre med den avslappede stemningen, samt det faktum at de fleste kunne glidd rett inn i Misjonssalen. 

Elise Igland og Hanna Marie Træen har gått mye i United. Selv om de ikke opplever et stort klespress, mener de at det finnes visse klesnormer i menigheten.

– Jeg vet ikke om en person som hadde kommet i joggebukse hadde følt seg utenfor. Men vi andre hadde kanskje tenkt at han var litt trøtt eller slapp, forteller Hanna Marie. 

Samfunnet skaper klespress

Jentene tror ikke menigheten i seg selv skaper klespress. Klespresset er mer et resultat av at menigheten er en del av samfunnet. I samfunnet er det viktig å se bra ut, og det preger menneskene i menigheten. 

– Når jeg går i menigheten, tenker jeg helt klart på hva andre, kanskje spesielt gutter, tenker om klesstilen min. Det er fint for dem som pynter seg for Gud til en gudstjeneste, men jeg tror ikke Han bryr seg så mye om det, forteller Elise.

– Jeg tror ikke at å pynte seg for andre mennesker er usunt, men man er nødt til å tenke seg om hvis en av de viktigste grunnene til å gå på gudstjeneste er å fremstå bra, og ikke å høre Guds ord og ta i mot hans nåde og tilgivelse, sier Hanna Marie.

Et ærlig fellesskap

Elise og Hanna Marie tror klær og klesstil er med på å danne fellesskapet i en menighet, og at det ikke nødvendigvis er negativt.

– Men fellesskapet må ikke handle om å se bra ut. Det må heller handle om å snakke ærlig sammen om hvordan man har det i livet, sier Hanna Marie. 

I menigheten Hillsong snakkes det ærlig fra scenen. Pastor David Hasseløy legger i sin tale vekt på at menigheten er en samling av uperfekte mennesker som trenger Jesus. Menigheten nikker samtykkende – det er tydelig at de er enige.

Likevel får man et inntrykk av at Hillsong er en menighet der det er viktig å ta seg bra ut. Folk på scenen kler seg gjennomført, og selv om det er en viss variasjon i klesstil blant de fremmøtte, er det tydelig at mange har lagt litt ekstra i hva de har på seg. Og det er heller ingen tvil om at jeg har bommet på klesvalget. Slim-fit skjorte var for en gangs skyld ingen sikker vinner. 

– Jeg vil kalle klesstilen i Hillsong for «street-stil». Det er veldig sjelden jeg ser folk i menigheten gå i skjorte, de fleste går heller i t-skjorte og genser. Mye klær er i store størrelser, og veldig masse er fargeløst, sier Daniel Aarsland. Han går i Hillsong, og er over gjennomsnittlig opptatt av klær og mote. 

– Jeg, som de fleste andre, liker å kle meg kult fordi jeg ønsker å uttrykke meg selv på en god måte. Det synes ikke jeg er et problem, men det er viktig at man gjør det fordi man synes det er gøy, ikke fordi det er et press eller fordi man er redd for å bli ekskludert.

Klesbevissthet og ekskludering

Daniel er enig i påstanden om at Hillsong er en mer klesbevisst menighet enn gjennomsnittet. Men han tror ikke det skaper et voldsomt klespress i menigheten.

– Jeg følte selv aldri at jeg måtte endre klesstil for å bli en del av Hillsong-familien. Men jeg kan jo bare snakke for meg selv.

En negativ følge av at en menighet er opptatt av klesstil, er at de som ikke kler seg kult nok kan bli oversett. De blir kanskje sett på som uinteressante eller merkelige. Daniel synes dette er problematisk.

– Jesus hang med alle, ikke med de viktige og riktige folkene. Selv om det kanskje ikke frister å gå bort til de som skiller seg ut, er vi nødt til å gjøre nettopp det. Hver enkelt person må ta ansvar selv, ingenting vil skje om man sitter og håper at alle andre skal fikse det.

En annerledes menighet

Opp gjennom norsk kirke- og menighetshistorie er det dessverre nok av eksempler på at visse folk har blitt oversett eller ekskludert på grunn av annerledes klesstil og uttrykksmåte. Dette var en av grunnene til at menigheten Sub Church ble startet for cirka 20 år siden. Her var det lov til å være seg selv og kle seg som man måtte ønske.

– «Ur-suberen» gikk i svarte klær, bandtrøye og hettegenser. Det har å gjøre med at det var en punk- og metalgjeng som startet menigheten for 20 år siden, nettopp fordi de ikke passet inn, sier Erlend Sørbø. Han sitter i styret i Sub Church, og forteller at klesstilen i Sub Church har forandret seg mye de siste ti årene.

– I dag er det fremdeles en del av oss som kler oss som «ur-suberen», men det har blitt mer fargerikt med årene, i takt med at ulike folk har blitt med og satt preg på menigheten. Jeg vil ikke si at det er én type klesstil i Sub Church, det er heller mange forskjellige stiler. Individualitet er kanskje det som beskriver klesstilen i menigheten best.

Frihet for individet

Erlend tror ikke Sub Church som menighet legger premisser for hvordan man bør kle seg. Grunnen til at klesstilen i Sub Church er noe annerledes enn klesstilen i en gjennomsnittlig norsk menighet, er heller at Sub Church tiltrekker seg en viss type folk.

– I vår menighet er det mange kreative folk, mange som driver med musikk, og i det hele tatt mange individualister når det gjelder interesser. Mange av disse tror jeg ofte har sin noe alternative stil uavhengig av Sub-miljøet. I tillegg er vi fortsatt på siden av menighetslandskapet i Norge, de fleste som begynner i Sub Church gjør det gjerne fordi de ikke passer inn i andre menigheter. Og det er jo litt av poenget med menigheten. Her skal det være frihet til å være den man er.

Denne søndagen møtte undertegnede opp i jeans og skjorte, med en genser trukket over skjorta. Det var ikke mange i Sub Church som gikk for samme løsning. Selv om det kanskje finnes et større klesmangfold i Sub Church enn i mange andre kristne menigheter, eksisterer det altså noen klesnormer også her. 

–  Klesstilen i dag er ganske laidback, og det er ikke så ofte folk kommer pyntet til gudstjeneste. Jeg tror og håper at vi klarer å inkludere alle typer folk, også de som kler seg annerledes, men jeg er jo på innsiden av menigheten. Det er vanskelig å vite hva de som er på utsiden tenker. 

Det er godt mulig at Sub Church er en åpen og inkluderende menighet. Men jeg fikk likevel en følelse av å være utenfor, i og med at jeg hadde et annet klesuttrykk enn resten av menigheten. Kanskje dette hadde endret seg om jeg hadde tilbrakt mer tid der, men på sitt vis dominerer klær også der.

Problemet er menneskene

Erlend og de andre jeg har snakket med har et håp om at menigheten klarer å inkludere absolutt alle typer mennesker. Men få har trukket frem konkrete tiltak som menigheten har satt i gang eller planlegger å sette i gang. Og er det da realistisk å tro at ingen blir ekskludert? 

Sannsynligvis ikke. Men hva kan man gjøre? Det å innføre en slags «menighetsuniform» høres ut som en dårlig idé, og det å forsikre seg om at absolutt alle stiler i en menighet er representert, høres ut som en umulig oppgave. 

Mye kan naturligvis gjøres når det kommer til menighetens holdninger overfor dem som skiller seg ut i klesveien. Men det forutsetter at man begynner å snakke om klespress i menighetene. Folk må bli oppmerksom på at dette er et problem, hvis noe skal skje. 

Likevel må vi nok slå oss til ro med at problemet aldri vil forsvinne helt. Ungdomspastor Jan Magnus setter ord på det:

–  Folk vil bli ekskludert eller føle seg ekskludert så lenge menigheten består av mennesker. Samtidig aktualiserer jo dette også noe av det beste med menigheten: Alle som er med trenger nåde og tilgivelse, hver dag. Vi er alle i samme sko.

Denne artikkelen er trykket i Fast Grunn 2, 2018 "Blindsoner." Gikk du glipp av Fast Grunn nummer "Blindsoner"? Hele magasinet kan kjøpes som PDF her.