Forside #1 2015.jpg
11030101_10155271681485596_943287059_o.jpg
2296855678_f348e0d954_b.jpg
Forside #1 2015.jpg

Magasinet Fast Grunn


refleksjon    dybde    etterfølgelse

SCROLL DOWN

Magasinet Fast Grunn


refleksjon    dybde    etterfølgelse

 
 

Bli abonnent

Magasinet Fast Grunn kommer ut 4 ganger i året. Det er et uavhengig blad på luthersk grunn som ønsker å skape refleksjon, og være en hjelp i etterfølgelsen av Jesus Kristus.

 
 

Les bladet elektronisk


Les bladet elektronisk


11030101_10155271681485596_943287059_o.jpg

Leder


Skrevet av Knut Kåre Kirkholm (redaktør)

Leder


Skrevet av Knut Kåre Kirkholm (redaktør)

Et ærlig Lutherjubileum 

 

Med dette nummeret av Fast Grunn er vi kommet til veis ende med markeringen av reformasjonsjubileet. Norsk kristen- og kirkeliv har, naturlig nok, vært sterkt preget av jubileet gjennom hele året og det har vært spennende å følge det. Nå mot avslutningen kan det være interessant å forsøke å oppsummere noen hovedtrekk.  

Det har for det første vært interessant å legge merke til hvordan et stadig større og mer offensivt katolsk fellesskap har løftet stemmen og tatt til motmæle mot framstillinger av reformasjonen de opplever som upresise. Det taler sitt klare språk om hvordan norsk kristenhet og kristendebatt har endret seg de siste tiårene. 

I en del av sine påpekninger har nok katolikkene rett. Anklagen om at feiringen har hatt et antikatolsk preg må vi nesten bare leve med. Luther definerte tross alt mye av sin lære i opposisjon mot den katolske teologien. Det er likevel ingen unnskyldning for upresise framstillinger av katolsk lære. 

Alt i alt mener jeg det må være riktig å si at markeringen har vært preget av en vilje til også å løfte fram det kritikkverdige hos Luther. Jeg påpekte dette overfor en eldre kollega. Han uttrykte forståelse for at det har blitt slik og viste til at man ved forrige jubileum, i 1984 (500 års jubileet for Luthers fødsel), gikk veldig langt i motsatt retning. Da hadde jubileet først og fremst karakter av å være en hyllest – og det av den overdrevne sorten. For flere har det nok vært noe befriende over at årets markering i større grad har vært nyansert og nettopp ærlig. 

Når Fast Grunn avslutter markeringen av Luther jubileet med å løfte fram slagordet «Kristus alene», gjør vi det for å ende opp med det som burde ha vært det viktigste i markeringen. For skal vi virkelig lykkes med å la jubileet være i Luthers ånd, er det ikke til å komme utenom at det er Jesus vi må snakke om. Jesus må være sentrum.  

Men det holder ikke bare å løfte fram den historiske personen Jesus ben Josef fra Nasaret i Galilea. Vår tale om Jesus blir helt meningsløs om den ikke først og fremst preges av budskapet om Guds nåde, Jesu død i vårt sted, rettferdiggjørelsen ved tro og håpet om evig liv. Tar man bort dette, blir det lite igjen av reformasjonen. 

I dette nummeret har vi derfor forsøkt å løfte fram ulike sider ved Kristus, mennesket, frelseren, Guds sønn. Vi har også invitert ulike stemmer til å fortelle hvordan de ser på Kristus og tatt et dypdykk i moderne Jesusforskning.

 

(Denne lederen ble trykket i Fast Grunn 4/2017 "Kristus alene." Dette magasinet kan kjøpes som PDF her.)

2296855678_f348e0d954_b.jpg

Hvem sier forskerne at jeg er?


 

Hvem sier forskerne at jeg er?


 

Hvem sier forskerne at jeg er?  

Tekst: Anders Artmark Aanensen, journalist, Fast Grunn
Foto banner: le vent le cri, flickr.com
 

 

Nyere Jesus-forskning diskuterer hvem Jesus selv mente han var, men Stefan Gustavsson mener stadig flere forskere går tilbake i retning av en klassisk forståelse av historien om Jesus. 

 

Han er kjent som en av Sveriges fremste apologeter og er en fremtredende kristen debattant. For Stefan Gustavsson er det viktig å følge med på hva forskerne sier om troens sentrum: Jesus Kristus. 

MOT DAN BROWN. – Jeg har hatt interesse for Jesus-forskning siden 80-tallet da jeg studerte teologi. Som apologet og forkynner dukker det opp spørsmål som utfordrer en klassisk forståelse av Jesu vesen og verk, sier Gustavsson. 

På mange måter aktualiserte Dan Browns Da Vinci-koden spørsmålet om hvem Jesus er. 

– Da kom spørsmålene om hvorvidt Bibelens Jesus var den historiske Jesus i sentrum blant folk flest. Boka hevder at Jesus var gift, at de beste kildene til historien om Jesus er de gnostiske evangeliene og at Jesus ikke selv sa at han var Gud. I studentevangeliseringen var det lett å merke at folk hadde lest den boken, og det vekket opp igjen min egen interesse for Jesus-forskningen, forklarer han, men legger til: 
– Da Vinci-koden har ingenting med moderne Jesus-forskning å gjøre, men forfatteren er flink til å få den til å høre troverdig ut.

FRA KRITIKK TIL TILLIT. Den riktige Jesus-forskningen har beveget seg bort fra den retningen hvor Dan Brown hentet sin inspirasjon fra. Bibelens Jesus er faktisk blitt stadig likere de fleste forskernes bilde av ham. 

– Den nytestamentlige forskningen har vært veldig kristendomskritisk siden 1700-tallet og det har vært en veldig skepsis mot evangeliene. Det preget store deler av 1900-tallet, og det finnes fremdeles forskere som har denne skepsisen mot evangeliene som historiske kilder. Men fra midten av 80-tallet har dette generelt endret seg, sier Gustavsson. 

Det viser seg at troens Kristus sannsynligvis har røtter i den historiske personen. 

– Jesus-forskningen hadde skapt et skille mellom historiens Jesus og troens Kristus, men flere og flere forskere mener nå at de to stemmer i stor grad overens. Ledende forskere viser hvordan Jesus stilte seg i Guds sted og at troen på Jesu guddommelighet ikke langsomt ble utviklet, slik som mange hadde hevdet tidligere; den bryter fram tidlig og veldig sterkt, forklarer han. 

– Hva er årsakene til at evangeliene har vunnet ny tillit blant forskere? 

– Én av grunnene til at man var skeptisk tidligere, var at man hadde bestemt seg for at Gud ikke finnes, og da kan heller ikke det overnaturlige skje. Dermed kan jo heller ikke historiene i Bibelen stemme, mener Gustavsson. 

Men så kommer det opp en ny generasjon forskere som ikke vil ta det for gitt at evangeliene bygger på myter. 

– De lar det bibelske materialet en sjanse historisk og vil lese det slik man leser annen litteratur fra antikken. Tidligere hadde man vært mye mer kritisk mot evangeliene enn andre historiefortellere som Josefus og andre. Nå viser det seg at evangeliene står seg veldig godt sammenlignet med disse. Det har dermed vokst fram en større tillit til innholdet i evangeliene, forklarer han.

KONTROVERSIELL OG VIRKELIG. Selv om det fremdeles er uenighet i forskermiljøene, råder det nå relativt bred enighet om flere sider ved Bibelens Jesus som tidligere ble avvist. 

– Det er enighet om at evangeliene må forstås som biografier og det er en veldig stor positiv forandring. Tidligere ble evangeliene satt i en egen sjanger som et trosdokument. De skulle uttrykke forfatterens tro og ikke nødvendigvis som historie. Nå er man enig i at det handler om et virkelig menneske og hans liv og ord, sier Gustavsson og fortsetter å liste opp: 

– Det er ingen tvil om at Jesus fra Nasaret eksisterte og at han ble henrettet ved korsfestelse under Pontus Pilatus. Det er ganske bred konsensus om at Jesus talte i lignelser, at man oppfattet at han gjorde under og tegn og at han hevdet spesielle ting om seg selv. 

– Det råder veldig bred enighet om at etter Jesu død så mente disiplene å ha møtt Jesus, og at det satte i gang den kristne bevegelsen. 

– Det er ganske bred konsensus om at Jesus brøt mange forventninger og konvensjoner i samtiden. Han hadde et annet forhold til kvinner, mennesker som var foraktet, til urene og til sabbaten. Jesus var kontroversiell og attraktiv gjennom å bryte med konvensjoner og forventinger, sier Gustavsson.

HVA MENTE JESUS SELV? Når stadig flere forskere kommer til enighet om at evangelistene har hatt ambisjon om å skrive historiske dokumenter, og at de første kristne var overbevist om Jesu guddommelighet, har diskusjonen flyttet seg over til hvorvidt Jesus selv hadde denne oppfatningen. 

– Flere Jesus-forskere hevder at Jesus ikke selv så på seg selv som Gud, men som profet. Han skal selv ha villet opprette et mer politisk rike, men mislyktes med det. Det er de kristne som i ettertid opphøyde Jesus til Gud, og det er blitt et stort diskusjonstema, sier Gustavsson. 

– Hvordan svarer man på det med en tradisjonell forståelse? 
– En av mine responser er at Jesus vokste opp blant jøder. Blant jøder kan ikke et menneske bli Gud – enten er det Gud fra evighet eller så er det ikke Gud. I en slik setting med jødisk tenkning er det vanskelig å forestille seg en utvikling hvor Jesus går fra å være en stor profet og som slutter med at han er Gud, mener han. 

Også en rekke forskere går tilbake til en mer klassisk forståelse av Jesu selvforståelse. 

– Mange forskere i dag sier at Jesus selv hevder at han var Gud. Det spesielle med Jesus er nemlig at han stiller seg på Guds plass og sier ting om seg selv som kun kan gjelde Gud. Derfor ble han også henrettet. Hele spørsmålet i det tidligste evangeliet etter Markus er jo hvem Jesus er, sier Gustavsson.

DEN VIKTIGE HISTORIEN. Et poeng her er også at evangeliene blir datert tidligere i dag enn før. 

– På 1800- og 1900-tallet daterte man evangeliene veldig sent og det er det veldig få som gjør i dag. Konsensus nå er at de ble skrevet i det første århundre, og dermed lenge før de gnostiske evangeliene. Det ble en majoritetsoppfatning på 60-tallet, og er det en tendens i dag, så er det å datere dem stadig tidligere. Enkelte forskere daterer Markus-evangeliet til slutten av 30-tallet, altså bare få år etter Jesu død, sier han. 

Men hvorfor skal konservative kristne bry seg om forskningen rundt den historiske Jesus? Kan man ikke bare slå seg til ro med troens Kristus? 
– Det er viktig fordi vår tro er en historisk tro. Andre religioner tror på et prinsipp eller har en transcendent tro. Vi tror at Gud har gått inn i vår historie. I trosbekjennelsen nevner vi to andre mennesker – Maria og Pilatus. Så tett er troen vår knyttet til historiske mennesker og hendelser. En kristen bør ha en interesse for det historiske aspektet av evangeliene, mener apologeten.

JESUS I APOLOGETIKKEN. Dessuten mener han også det er helt avgjørende for en god apologetikk. 

– Skepsisen fra 1800-tallet lever videre blant folk flest gjennom dumme påstander fra for eksempel Dan Brown. Det er viktig i evangelisering og apologetikk å kunne svare på slike spørsmål. De som stiller spørsmål om troverdigheten i historiene om Jesus vet ofte veldig lite. De har hørt det jeg kaller vandrehistorier og ofte blir de positivt overrasket over at det går an å gi et bra historisk argument for Jesu eksistens.

Denne artikkelen er trykket i Fast Grunn 4, 2017 "Kristus alene." Gikk du glipp av Fast Grunn nummer "Nåden alene"? Hele magasinet kan kjøpes som PDF her.