Forside #1 2015.jpg
brunel-johnson-368289-unsplash.jpg
mohamed-nohassi-427279-unsplash.jpg
Forside #1 2015.jpg

Magasinet Fast Grunn


refleksjon    dybde    etterfølgelse

SCROLL DOWN

Magasinet Fast Grunn


refleksjon    dybde    etterfølgelse

 
 

Bli abonnent

Magasinet Fast Grunn kommer ut 4 ganger i året. Det er et uavhengig blad på luthersk grunn som ønsker å skape refleksjon, og være en hjelp i etterfølgelsen av Jesus Kristus.

 
 

Les bladet elektronisk


Les bladet elektronisk


brunel-johnson-368289-unsplash.jpg

Leder


Tekst: Knut Kåre Kirkholm (Redaktør)

Leder


Tekst: Knut Kåre Kirkholm (Redaktør)

Håp

I Scottsdale, Arizona, finner du adressen til selskapet Alcor. De driver med kryonikk, det vil si nedfrysning av døde mennesker. Allerede ligger noen hundre menneskekropper nedfrosset i flytende nitrogen og venter på at teknologien skal komme så langt at de kan gjenopplives. Rundt oss går noen tusen mennesker med et armbånd hvor det står at dersom de dør, må de holdes kalde og injiseres med et stoff som hindrer koagulering av blodet. Deretter må Alcor kontaktes og kroppen sendes til USA for oppbevaring. Mange betaler flere tusen kroner i måneden for en slik ordning.

Det er kampen mot døden som driver dem. Og håpet er at de en dag kan vekkes til live. Flere profilerte mennesker støtter arbeidet med denne teknologien og det finnes flere selskaper av samme type som Alcor.

Temaet for dette nummeret av Fast Grunn er håp. Det passer fint i adventstiden, når vi markerer at vi venter på Jesus. Både på jul og at han kom som menneske og på hans gjenkomst, når han dag skal komme i herlighet og opprette sitt fullendte rike.

Det som er interessant i møte med en teknologi som kryonikk er at de iallfall anerkjenner at døden er en fiende. Den store forskjellen er at vi tror og bekjenner at Kristus har seiret over døden, at dens brodd er brutt og at døden bare er inngangsporten til det nye og evige livet i Kristus. Vi trenger ikke (og skal ikke) sette vårt håp til kryonikk og teknologiens seier over døden. 

Jeg har av og til reflektert over hvor ulik sorg kan være. Jeg har selv opplevd begravelser hvor tårene har runnet på grunn av sorg og savn, samtidig som vi lovsynger Herren med full jubel. Hvorfor? Jo, fordi vi får stå rundt kisten med et håp om et gjensyn hjemme hos Herren. Jeg har også opplevd å lytte til gråten til fortvilte mennesker uten tro og håp om gjensyn. Det gjorde et voldsomt inntrykk. Tenk å kunne få tro at dødens brodd er brutt, at døden ikke har makt til å seire.

Med dette vil vi ønske dere en fin adventstid med fokus på det håpet Jesus har bragt til vår jord og som han en dag skal fullende.

mohamed-nohassi-427279-unsplash.jpg

Temaartikkel


 

Temaartikkel


 

Det kristne håp - men hva er det egentlig vi håper på? 

Tekst: Simeon Ottosen, journalist 

«Det ene sikre håp jeg har, er navnet Jesus», synger vi i en populær lovsang. Dette er ikke spesielt kontroversielt – det kristne håp er naturligvis tett knyttet til Jesus. Men hva er det egentlig vi håper at Han skal gjøre?

På Normisjons kontorer i Staffeldts gate er det hektisk aktivitet. Det er travelt for tiden, kan leder i organisasjonen, generalsekretær Anne Birgitta Langmoen Kvelland, fortelle. Likevel tar hun seg tid til et intervju med Fast Grunn, for det kristne håp er et tema hun virkelig brenner for.

– Det kristne håp er at Jesus kommer tilbake og oppretter sitt rike fullt og helt her på jorden. Himmelen kommer til oss, sier Langmoen Kvelland og smiler.

For noen kan uttrykket «himmelen kommer til oss» gi assosiasjoner av en teologi der man prøver å skape himmel på jord. Men Langmoen Kvelland presiserer at det ikke er dette hun mener med begrepet. 

– Det vil aldri bli himmel på jord. Ikke før Jesus kommer igjen og oppretter sitt rike. Men jeg leser Bibelen slik at det skal komme en ny himmel og en ny jord.

Langmoen Kvelland ser ut til å være ferdig med resonnementet sitt og skal til å ta en slurk av kaffekoppen, men avbryter handlingen og fortsetter i samme energiske stil. 

– Ordet for ny i Åp 21 betyr kvalitativt nytt.  Den nye jorden er kvalitativ ny, samtidig som vi tror den vil bli gjenkjennbar.

– Bør kristne vente på at Jesus skal komme tilbake å opprette sitt rike, eller skal vi delta og være aktive i å bringe Guds rike til jorden? 

– Det er bare Gud ved sin Ånd som kan omvende mennesker. Vår oppgave er å formidle evangeliet slik at flest mulig får møte Jesus. Men det er Gud som oppretter sitt rike, det er det ikke vi som gjør, presiserer Langmoen Kvelland, og reflekterer videre.

– Jeg tenker om meg selv at jeg er borger av Guds rike og at jeg derfor bringer Guds rike nær til mennesker jeg møter. Jeg er med å formidle det med det jeg er - og på tross av det jeg er.

Et helt evangelium

Langmoen Kvelland er opptatt av at kristne må forkynne et helt evangelium. Det betyr å jobbe med diakoni, ikke bare forkynnelse av ordet.

– Vi skal formidle Jesu godhet og rettferdighet. Guds rike er her allerede nå, derfor skal vi arbeide for å fremme verdiene i hans rike. Det er jeg villig til å sloss mye for at vi skal gjøre.  Å arbeide for rettferdighet for mennesker som lider, er en del av oppdraget vårt, men Guds rike kommer ikke fullt og helt nå i denne tidsalder.  

– Hvordan kan det kristne håpet forkynnes til sekulære nordmenn i 2018? 

– Jeg ser i min egen forkynnelse at det å fortelle fortellinger som formidler håp og koble disse opp mot bibelen, er en god måte å kommunisere på til folk i Norge i 2018. Men forkynnelsen må ha hold i det bibelske materialet.

– Men trenger folk i Norge det kristne håp i 2018? 

– Ja, det tror jeg. Det er mange mennesker i Norge som har det vondt. Det er mye ensomhet, rotløshet og mange som mangler håp for fremtiden. En del av oss forsøker å kjøpe oss til en mening ved livet. Eller reise vekk fra det. Men det er ikke der løsningen ligger. Vi må fortelle om håpet og gleden som er et annet sted.

Et fremtidig håp 

For noen år siden var Langmoen Kvelland nær døden etter en alvorlig trafikkulykke. Hennes familie har også blitt rammet hardt av sykdom. Det har endret hennes syn på det kristne håpet.

– Jeg har fellesskap med Jesus allerede nå. Men en gang skal det komme fullt ut, og det er veldig viktig for meg. 

 – Du vil dermed knytte det kristne håpet til noe fremtidig? Hvor mye vekt legger du da på livets to utganger?

– Jeg knytter håpet til det fremtidige, og jeg tror på at det skal komme en dom mellom denne tidsalderen og tilværelsen på den nye himmel og den nye jord. Men jeg har ikke lenger noen tro på å skremme folk til himmelen.  Jeg vet ikke om jeg noensinne har hatt det heller. Jeg har ikke tro på å male helvete for folk for å overbevise dem om å bli kristne. Jeg vil heller male Jesus for dem. Faren ved å unngå å snakke om livets to utganger er at man kan miste et viktig bibelsk perspektiv. Og det må vi ikke gjøre.

Det kommer til å ordne seg

Det er en rolig formiddag på Abildsø. Erik Andreassen, pastor i Oslo misjonskirke Betlehem, er klar for en prat. Han må bare lage en liten lunsj først. Han smører seg kjapt to knekkebrød med brunost. Ikke den mest optimale intervju-maten, påpeker han. På spørsmålet om hva som er det kristne håp, tygger han både godt og lenge.

– Det kristne håp er at Gud i og gjennom Jesus Kristus ønsker å gjenopprette alt sånn som det var ment å være. Det kommer til å ordne seg, er en kortversjon. Gud har ikke gitt opp verden, er en annen formulering. Det er mange ord og mange slogans man kan bruke. Jeg synes det er vanskelig å si nøyaktig hva det er, for det blir så fort klisjeer og tomme ord.

Dette var en smakebit av en artikkel som ble trykket i Fast Grunn 4, 2018 "Håp." Gikk du glipp av dette nummeret? Hele magasinet kan kjøpes som PDF her.