Comment

Sønderknust foran Gud

Tekst og foto: Malene Bjørgaas, journalist

 

Helge Valrygg ble radikalt forvandlet etter et møte med Gud. Nå bruker han tiden sin på å hjelpe rusmisbrukere gjennom Reto Norge.
 

– Jeg kan fortelle om det Jesus har gjort for meg til andre, men de må få lov til å oppleve Jesus selv, sier Helge Valrygg. (Foto: Malene Bjørgaas)

– Jeg kan fortelle om det Jesus har gjort for meg til andre, men de må få lov til å oppleve Jesus selv, sier Helge Valrygg. (Foto: Malene Bjørgaas)


– Jeg kjempet en kamp for å få Gud til å like meg til tross for at jeg var helt ødelagt som rusmisbruker. Jeg hadde lyst til å ta livet av meg men turte ikke, fordi da visste jeg at jeg ville møte Gud, og jeg hadde ikke noe å komme med, forteller Helge.

Reto gir gratis hjelp til narkotikamisbrukere og andre vanskeligstilte mennesker. Som en finansiering av de forskjellige bo- og behandlingssentrene driver de en bruktbutikk. Helge er å finne bakrommet på bruktbutikken på Bjølsen som brukes til lager, kjøkken, og kontor. Hans historie med rusmidler startet allerede som 10-åring, da han havnet i feil miljø som barn.

– Jeg begynte tidlig å eksperimentere, men mest av alt kom jeg i kontakt med en voksenverden som ikke er bra for barn. Jeg havnet mer og mer på siden, også i skolen. Vi gikk på søndagsskolen som barn, så jeg hadde alltid en gudstro i bakhodet, men vi hadde ingen å dele den med. Jeg prøvde å få meg jobb og stifte familie, men det endte i skilsmisse og det ble aldri noe ut av noen ting. Livet var fullt av syndens konsekvenser.

– Innimellom kom det kristne eller religiøse for å hjelpe meg, jeg jobbet med gatebarn, men midt i en situasjon med rus tok det ikke lang tid før jeg datt utpå igjen. Jeg prøvde å være en kristen og lese Bibelen. Jeg var med i sekter og søkte inn i okkulte ting for å komme ut av rusen og finne en mening med livet. Jeg hadde en lengsel etter tilhørighet og kjærlighet men kom ut i mye ondskap.

 

Når Gud handler

– Jeg levde i en forferdelig fordømmelse. Jeg hadde ikke tatt imot Jesus, jeg hadde bare prøvd å være en kristen. Men jeg kjente at det var noe som ikke stemte. De siste årene ga jeg helt opp. Jeg prøvde å holde fast på kristenlivet fordi jeg var redd for å gå fortapt, men likevel følte jeg meg fortapt hele tiden. Det siste jeg trodde var at Gud ville ha noe med meg å gjøre.
 


(Saken fortsetter under bildet.)

– Jeg levde i en forferdelig fordømmelse. Jeg hadde ikke tatt imot Jesus, jeg hadde bare prøvd å være en kristen. (Foto: Malene Bjørgaas)

– Jeg levde i en forferdelig fordømmelse. Jeg hadde ikke tatt imot Jesus, jeg hadde bare prøvd å være en kristen. (Foto: Malene Bjørgaas)

 

Han var helt ferdig, og forteller at han befant seg på et rom og skulle til å ta en røyk. Han var syk og det eneste han tenkte var at han ikke måtte dø. For da var han redd for å måtte stå foran Jesus. Hva skulle han si da?

– På det rommet opplevde jeg et nærvær av Gud som plutselig kom. Jeg ba ikke, men dette nærværet var helt utrolig. Det var mett av fred. Det var som om du puttet meg inn i bomull, både innvendig og utvendig. Det var ubeskrivelig.

«Gud du vil virkelig ha noe med meg å gjøre?» sa han ut i lufta. Da hørte han en tydelig stemme som sa: ”Ja, jeg vil ha deg hvis du vil ha meg”.

– Det var helt utenkelig for meg at Gud skulle tale helt tydelig til meg. Jesus hadde virkelig dødd for meg, og det var allerede betalt for. Jeg fikk først oppleve det da jeg ufortjent av Hans nåde kom i Guds nærvær.

Jeg kjente at Gud måtte forandre livet mitt, jeg ville ikke miste det nærværet. Da talte Gud til meg igjen og sa ”Jeg skal ta meg av det”.

– Jeg var så ødelagt at jeg ikke klarte å be. Jeg husket en sang som jeg likte. Den gikk slik: ”Led meg på vei til himmelen Herre og far. Frels meg med nåden og gi meg av kraften du har”. Det eneste jeg husket var: ”Led meg på vei til himmelen Herre og far, gi meg av kraften du har” Det var min bønn i ett år, fordi jeg ikke klarte å konsentrere meg.

– Jeg var sønderknust foran Gud. Da jeg fikk kjenne at han elsket meg, kunne jeg begynne å elske han.

– Når vi kommer foran Gud så trenger vi hans barmhjertighet, hans omsorg, kjærlighet og tilgivelse, men Guds nåde er kraften som forandrer. «For av nåde er dere frelst ved tro» (Ef 2,8) Det må kraft til for å forandre noen.

 

Kraften i nåden

Det er tretten år siden, men den dagen opplevde Helge å bli født på nytt. Nærværet forlot ham aldri og Gud begynte å jobbe i ham. Han sluttet med rus på dagen.

– Guds nåde oppdrar oss. Hvor mange tusen ganger hadde jeg ikke prøvd å omvende meg og bli bedre?  Gud sa ”jeg skal ta meg av det”, og han begynte å seire i livet mitt. Jeg kan fortelle om det Jesus har gjort for meg til andre, men de må få lov til å oppleve Jesus selv. Ingen kan bygge kristenlivet sitt på andres erfaringer. Det prøvde jeg i tjuefem år.

Helge blar opp et bibelvers på mobiltelefonen og siterer Efeserne 2,10: «For vi er Guds verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger som Gud på forhånd har lagt ferdig for at vi skulle vandre i dem».

– Vi får nåde, i den tid vi trenger det. Vi trenger ikke nåde til det ene og det andre vi selv har planlagt. Men å leve etter Guds vilje, hvem kan gjøre det uten nåde? Nåden er en kraft til å hjelpe andre mennesker til å forstå. Det er en kraft til å kunne leve i Guds nærvær. Det er kraften i de ord vi sier og den måten vi lever på.



Kirken min

Dette er åttende året han og kona er med i Reto. De kom til dit fordi sønnen også trengte hjelp. Helge forklarer det som en konsekvens av det livet de hadde levd. Han hadde også en bønn om å komme i kontakt med noen som elsket Gud, elsket mennesker og ønsket å hjelpe uten at det skulle koste noe.

– Vi kom til Reto og vi møtte folk som hadde opplevd et liv med Jesus. Dette var deres liv og deres tjeneste. Det var det jeg lengtet etter. Jeg kjente at Gud kalte meg hit. Bruktbutikken er måten vi finansierer på, men det er jo ikke noen butikk, det er kirken min. Jeg var ingenting da Gud møtte meg, men jeg kan fortelle om livet mitt, det livet jeg har fått nåde av Gud til å leve. Det er mye viktigere at vi fikk prate om dette enn at du får skrevet denne artikkelen, avslutter han.
 

– Bruktbutikken er måten vi finansierer på, men det er jo ikke noen butikk, det er kirken min, sier Helge Valrygg om bruktbutikken Reto på Bjølsen, som har samme navn som stiftelsen som driver arbeid blant rusmisbrukere. (Foto: Malene Bjørgaas)

– Bruktbutikken er måten vi finansierer på, men det er jo ikke noen butikk, det er kirken min, sier Helge Valrygg om bruktbutikken Reto på Bjølsen, som har samme navn som stiftelsen som driver arbeid blant rusmisbrukere. (Foto: Malene Bjørgaas)

 

 

(Denne artikkelen ble trykket i Fast Grunn 2/2017, "Nåden alene?". Hele magasinet kan kjøpes som PDF her.)

 

Comment