Alt er tomhet

Å falle i Guds nådige og barmhjertige favn, og leve liv som vitner om det er livets dypeste mening.

«Alt er tomhet». Forkynnerens gåtefulle åpningsreplikk er flere tusen år gammel, men har fortsatt relevans for våre liv i dag, kanskje uten at vi helt er klar over hva det betyr. I Bibelen kan også «tomhet» bli forstått ulikt. Hvordan oppfattet de første leserne dette begrepet? Og hva betyr det for oss i dag? De mulige betydningene av «tomhet» er svært ulike. Ordet kan bety avgudsdyrkelse, meningsløshet og forgjengelighet. Hva er egentlig tekstens budskap og hvordan er det aktuelt for oss i dag?

 

Alternativ 1: «Alt er avgudsdyrkelse»  

Avgudsdyrkelse er et stadig tilbakevendende tema i GT. 2 kong 17:15 er kanskje den tydeligste teksten med dette perspektivet. Israel hadde over flere generasjoner dyrket andre guder enn Gud. I de verste periodene førte dette til barneofringer i Hinnomdalen til avguden Molok. I 722 f. kr kom Guds dom over Israel. Assyrerriket tok landet, og førte folket bort fra deres hjem. Israel hadde forvillet seg bort fra Gud inn i tomheten. Dette er en sentral problemstilling i GTs profetlitteratur. Vender man seg bort fra Gud, vender man seg mot tomheten.

Hvordan skal vi forstå dette budskapet i dag? Kanskje er det kirken (ikke bygningen, men menneskene i bygningen) som har vendt seg bort fra Gud? Forkynnerens ord vil da være en klage over tomheten som har sneket seg inn i det kristne felleskapet. Dette temaet, som var så viktig for profetene i GT, er kanskje for lite berørt i kristne felleskap i dag? Men selv om det er viktig, er det lite sannsynlig at det er dette Forkynneren mener med «alt er tomhet». Leser man Forkynnerens bok som helhet, vil man se at Forkynneren taler veldig individualistisk og allmennmenneskelig. Han bruker «jeg», ikke «vi». Han taler om visdomsfilosofi, ikke formaning til omvendelse.

Alternativ 2: «Alt er forgjeves og meningsløst»

Leser man de første kapitlene i forkynneren virker det som tomheten driver forkynneren til å søke etter meningen med livet. Han prøver å fylle denne tomheten med kunnskap, nytelse, alkohol, sex, makt og materialisme. Han har alt, men det er alt han har. Hva sitter han igjen med? Tomhet. Han fortsetter med å se på livet og opplever at alt han har gjort er forgjeves. Det kan virke som Forkynneren mener at livet ikke har noen mening.

Den konklusjon kom Friedrich Nietzsche til. «Alt er intet», det finnes ingen objektiv mening med livet. Martin Heidegger fortsatte ved å si at siden det ikke er noen mening, må vi mennesker skape meningen selv. Disse to filosofene preger mange menneskers tanker om meningen med livet i dag. Det er påfallende at Forkynneren, som lever i overflod, virker å fylle meningen med det samme som de fleste mennesker i vår samtid gjør. Hans budskap treffer rett inn i velstandssamfunnet vårt. Hva blir så Forkynnerens svar i hans søken etter meningen med tilværelsen?

Han kommer med flere gode svar. Konklusjon han ender opp med er helt annerledes enn Nietzsche og Heidegger. Hans første svar står i Fork 2:24-26, det man har fått i livet er en gave fra Gud, derfor må vi takke ham for det. Takknemligheten lyser opp hverdagen og gir mening. Det andre svaret er felleskapet med andre. Fork. 4:9-12 sier at sammen med andre står man sterkere og man kan hjelpe hverandre, er man alene blir byrden tyngre å bære. Det tredje svaret, som også er hovedkonklusjonen finner vi i Fork. 12:9-14. Det er livet med Gud som er selve meningen med tilværelsen. Den fulle mening finner man i livet med Gud.

Alternativ 3: «Alt er forgjengelig»

Forgjengelig er et litt gammelt ord, som ikke brukes så mye, men som rommer en visdom vi kanskje bør omfavne. Dersom noe er forgjengelig, har det en slutt, det består ikke for evig. Dette er én av betydningene til det hebraiske ordet «tomhet». Forkynneren påpeker at alt skal en gang dø. Siden alt har en slutt er det man gjør forgjeves. Dette høres meget depressivt ut, men Forkynneren slutter ikke her. Det er viktig å lese dette i lys av Fork. 12:13: «Frykt Gud og hold hans bud». I Sirak 2:7-18, en mellomtestamentlig tekst, taler om hvordan de som frykter Herren blir overlatt til hans nåde og barmhjertighet. Sirak hjelper oss til å forstå hva Forkynneren mener. Forkynnerens budskap er at «alt er forgjengelig», men ikke for de som holder Guds bud og frykter ham. For dem vil det forgjengelige bli uforgjengelig(1 Pet 1:18-25).

Uten Gud er alt tomhet

Av de tre ulike alternativene vil den beste forståelsen av Forkynneren være en kombinasjon av alternativ 2 og 3. Alt det skapte skal en gang ta slutt. Da er det bare en kilde som gir liv, og det er Gud. Å falle i hans nådige og barmhjertige favn, og leve liv som vitner om det er livets dypeste mening.

Av Håvard Høie, Prestestudent på Menighetsfakultet

Comment