Tekst: Knut Kåre Kirkholm, redaktør i Fast Grunn
Illustrasjon:  Bård Kristian Børe

Illustrasjon: Bård Kristian Bøe

Illustrasjon: Bård Kristian Bøe

Når vi ut fra et kristent ståsted ønsker å si noe om kjønn og forholdet mellom menn og kvinner, er det en god idé å begynne med bibelen. Der kommer vi i kontakt med mange tekster og disse tekstene har på hver sine måter skapt mye debatt og diskusjon blant kristne.

En tekst som ikke har skapt mye debatt, iallfall ikke blant «vanlige» folk, er 1 Mos 3:16. Blant fagteologer er den faktisk blitt diskutert litt, men ikke særlig mye. Det er en merkelig og litt vanskelig tekst. I den nye oversettelsen fra Bibelselskapet lyder den slik:

Til kvinnen sa han:
«Tungt vil jeg gjøre ditt strev når du er med barn,
med smerte skal du føde. Du skal begjære din mann, og han skal herske over deg.»

Dette verset er en del av Guds lange tale til slangen og menneskene rett i etterkant av syndefallet. Her proklameres Guds forbannelse over verden og menneskene på grunn av at de tråk- ket over den grensen Gud hadde satt.

Som alle andre kvelder la Gud også denne kvelden ut på sin rundtur i hagen mens solgangsbrisen stille blåste ut siste snev av dagslys. Som alle andre kvelder hørte Gud lyden av løpende skritt i hagen, men denne kvelden var lyden annerledes. I stedet for å bevege seg i retning Gud, beveget lyden seg bort fra Gud. De to skapningene var på flukt bort.

Denne kvelden måtte de gjemme seg for Herren. Verbet «gjemme» brukes 34 ganger i Bibelen. Som oftest brukes når noen gjemmer seg for å slippe unna dødsfare (Jos 2:16; 10:16- 17; Dom 9:5; 1 Sam 13:6; 1 Kong 18:4) eller blir skikkelig redde (Dan 10:7), men det brukes også i tilfeller der noen ikke ønsker å bli lagt merke til (1 Sam 10:22) eller at deres handlinger skal skje i det skjulte (Gen 31:27). Denne kvelden var det om å gjøre å komme seg bort fra Gud.

Alt var ødelagt. Relasjonen til Gud, nesten, seg selv og jorden. Og nå ventet forbannelsen. Og det er denne vi får et innblikk i gjennom Guds tale. Denne forbannelsen rammer også relasjonen mellom mannen og kvinnen. Det er dette vi møter i 1 Mos 3:16b.

Det vanskeligste rent tolkningsmessig er versets siste del, og som så ofte før skapes problemene av «begjær» (eller NB88s «attrå» og NO78s «lyst»). Det hebraiske ordet er teshukah og det har vist seg vanskelig helt å finne betydningsnyansen i dette ordet. Noe som kompliserer saken er at dette ordet bare fore- kommer tre ganger i Bibelen. De to andre er 1 Mos 4:7 og Høysangen 7:10. I Høys 7:10 er konteksten uten tvil nokså erotisk, når bruden taler til sin elskede:

Jeg hører min kjæreste til,
og til meg står hans begjær
(teshukah).
Kom, min kjæreste! La oss gå ut på marken!
La oss overnatte mellom hennabuskene. (Høys 7:10-11)

Trolig har man latt denne erotiske undertonen klinge med i de norske oversettelsene. Men jeg tror dette kan forklares på en annen måte, en måte jeg mener fungerer bedre både i den tekstlige konteksten og i livets kontekst.

Nøkkelen, tror jeg, ligger i bruken av ordet teshukah i 1 Mos 4,7. I bibelforskningen har man lenge diskutert hvilke metoder man skal bruke for å avdekke ords betydning. Tradisjonelt spilte etymologi (ordhistorie) en viktig rolle. Ved å gå etter et ords opprinnelig betydning, vil man også forstå ordets innhold. Denne metoden ble etter hvert satt under kritikk, og med rette. Et eksempel kan illustrere det. Det norske ordet «frelse» blir vanligvis forklart som avledet fra et ord brukt på slavemarkedet. Når en slave ble fri, tok man av halslenken – han fikk fri hals. Og

derfra regner man med at ordet frelse stammer. Denne måten å forklare ordets betydning på gir god mening dersom vi snakker om frelse som «redning». Men hvis vi prøver oss med ordet «fotballfrelst», blir saken vanskeligere. Da fungerer ikke den et- ymologiske forklaringen lenger. Derfor bør hovedregelen være at vi gir forkjørsrett til ordets funksjon i konteksten det står i, framfor etymologiske forklaringer.

Dersom man gjør det i dette tilfellet, tror jeg vi kommer best ut av det om vi gir forrang til 1 Mos 4:7 enn om vi lar Høys 7:10 styre.

1 Mos 4.6-7 lyder som følger:

Herren sa til Kain: «Hvorfor er du harm, og hvorfor ser du ned? Hvis du vil gjøre det gode, kan du se opp, men hvis du ikke vil gjøre det gode, ligger synden klar ved døren. Den ønsker makt (teshukah) over deg, men du skal herske over den.»

Her brukes ordet teshukah for å uttrykke en maktkamp. Synden er Kains fiende og ønsker å dominere over ham. Guds ord til Kain er da at «du skal herske over den». Interessant nok brukes samme ordet her som i 3:16 når Gud sier hva som blir mannens rolle: «han skal herske over deg». Det er med andre ord en tydelig parallellitet mellom 3:16 og 4:7, et mønster som gjentar seg.

I lys av det mener jeg 1 Mos 3:16 gir vel så god mening der- som vi oversetter det med: Du skal ønske makt (teshukah) over din mann, og han skal herske over deg.

Forbannelsen over kvinnen er ikke at hun på grunn av seksuelt begjær eller et voldsomt behov for å føde barn skal underlegge seg sin mann, men snarere at forholdet mellom mann og kvinne skal være preget av maktkamp. Kvinnen skal søke makt over mannen, men mannen skal herske over henne. Ordet «herske» har for så vidt mange betydninger, men leser vi det i lys av 4:7 handler det om å overvinne og holde nede.

Ser vi på dette i lys av noen tusen år med erfaring, stemmer det ganske godt med virkeligheten. Menn har undertrykt kvinner og kvinner har reist seg mot mennene sine. Kvinnen ble skapt som en medhjelper som skulle være mannens like, men denne relasjonen har, på grunn av syndefallet, blitt til en maktkamp, en maktkamp som mannen tradisjonelt har vunnet ved å undertrykke. 

Comment