Tekst: Martin Jakobsen, teologistudent ved Menighetsfakultetet
Bilde: Øyvind Ganesh Eknes

Hvordan skal vi forstå Bibelens tale om helvete og himmelriket?

Bilde: Øyvind Ganesh Eknes

Bilde: Øyvind Ganesh Eknes

Læren om fortapelsen kan være vanskelig å forholde seg til - og det må den være. C. S. Lewis skriver at han ville gjort alt i ver-den for å kunne forkaste denne læren. Når Paulus snakker om fortapelsen gjør han det med tårer i øynene (Rom 9). Dette er et tema vi ikke skal ta lett på. Men hvordan skal vi forholde oss til et slikt tema, hvordan skal vi forstå Bibelens lære om frelse og fortapelse? Når ulike bibelske tekster omtaler himmelen eller helvete, så taler de gjerne i bilder. Himmelen blir omtalt som en by laget av gull, eller som et sted hvor løver spiser gress sammen med sauer og ulver. Det greske ordet for helvete, gehenna, viser til en søppelplass utenfor Jerusalem. Jeremia forteller at det har foregått barneofring der, og på Jesu tid var dette stedet hvor man brente søppel og døde dyr. Hvordan skal man forstå slike bilder? Det kan neppe bety at himmelen er en gyllen dyrehage, eller at alle fortapte mennesker skal plasseres i en søppelfylling utenfor Jerusalem. Bilder er ikke alltid like lette å tolke, og opp gjennom historien har himmelen og helvete blitt oppfattet på forskjellige måter. Vi skal nå se på de vanligste tolkningene av frelse og fortapelse, og forsøke å komme frem til hvordan dette bør forstås.

APOKATASTASIS INGEN GÅR FORTAPT. Er det slik at ingen går fortapt, men at alle blir frelst til slutt? Apokatastasis betyr ”alle tings gjenopprettelse”, og innebærer at Gud vil frelse og gjenopprette alle mennesker. Den første til å presentere læren om Apokatastasis var Origenes, en av oldkirkens største teologer. Finnes det bibelsk belegg for en slik lære? Ja, sier Kjetil Grandal, som har skrevet doktorgrad på emnet. Paulus skriver at frelsen [...]

Resten av artikkelen kan du lese i "Innenfor eller utenfor", 4. utgave av Fast Grunn 2013. Den kan også kjøpes elektronisk her.

Comment