Tekst: Ola Honningdal Grytten, Professor ved Norges Handelshøyskole

Hans Nielsen Hauge mente forvalteransvaret var gitt i Bibelen. Ressursene skulle forvaltes til Guds, medmenneskers og samfunnets beste, og overskudd reinvesteres så flere kunne få del i godene. 

Hans Nielsen Hauge

Hans Nielsen Hauge

I løpet av de siste årene har det blitt økt oppmerksomhet rundt Hans Nielsen Hauge. Lekpredikanten, som ble leder for en folkebevegelse, har i mange år vært en undervurdert person i norsk historieskriving. Nå er han i ferd med å gjenerobre litt av den plassen han har fortjent.

Hauge ble født i Rolvsøy, like uten- for Fredrikstad, 3. april 1771. Han var nummer fem av ti søsken i en på mange måter typisk norsk bondefamilie. Foreldrene var etter den tids målestokk verken spesielt rike eller fattige, men trolig ganske nært det som var gjennomsnittet i Norge. De var aktive kristne og leste mye oppbyggelig litteratur. Dette gikk i arv til barna.

ÅNDELIG KALL. I 1796 fikk Hauge en åndelig opplevelse som kom til å prege resten av hans liv og tjeneste. Det skjedde da han gikk og pløyde åkeren på hjemgården og sang den oppbyggelige sangen Jesus din søte forening å smake. Han fikk et kall til å forkynne evangeliet til ånd, sjel og legeme.

Bare to måneder senere hadde han forfattet sin første bok, Betraktninger om Verdens Daarlighed. Han var blitt leder av en vekkelsesbevegelse og i ferd med å utfordre embetsstanden og derigjennom det danske herreveldet over Norge.

FOLKELIG SPRENGKRAFT. I 1798 reiste Hauge til Bergen for å studere næringsdrift og knytte kontakter med tyske pietistiske bryggekjøpmenn. Senere reiste han til Jylland for å studere dansk pietistisk industriell virksomhet. I 1801 kom han så tilbake til Bergen og løste handelsbrev. Dermed hadde han formell rettighet til å drive næringsvirksomhet.

I løpet av få år maktet Hauge å legge grunnlaget for den første folkelige reising i Norge, der den etablerte embetsstand og den tradisjonelle hierarkiske måten å tenke på ble utfordret. Han hadde startet en uformell grasrotbevegelse med så stor sprengkraft at selv den dansk-norske kongens kanselli i København følte unionen truet.

NÆRINGSVIRKSOMHET. I tillegg hadde Hauge bygd opp et stort forretningsimperium, som nådde sin høyde i 1804, det samme året som han ble arrestert uten lov og dom i sju år. Forskning har vist at Hauge må ha vært en av de viktigste næringslivsaktørene i Norge tidlig på 1800-tallet, særlig med tanke på det store nettverket av haugianske entreprenører som han opprettet og holdt ved like. Han var involvert i en rekke aktiviteter, blant annet som handelsmann, storbonde, skipsreder, investor, folkebevegelsesleder, vekkelsesleder, forlegger, folkeopplyser og sosial, religiøs og politisk reformator.

Hauge etablerte eller reetablerte mer enn 30 industribedrifter og skrev 30 bøker eller pamfletter og støttet andre både praktisk og med kapital til oppretting av bedrifter. Han var trolig Norges mest leste forfatter på sin tid, med et opplag på en halv million på sine utgivelser.

MOTIVASJONEN. Hva var det så som lå til grunn for den altomfattende virksomheten? På grunn av en omfattende rettergang mot ham, samt hans mange skriverier, vet vi en hel del om det. Det meste kan summeres opp i tre faktorer: Lydighet mot Guds ord, livskall og forvalteransvar. Lydigheten mot Guds ord lå i det faktum at hans virksomhet ble begrunnet i hva Bibelen sier. I den forbindelse var kombinasjonen av arbeidsomhet med gudsfrykt viktig. Livskallet innebar at Gud hadde kalt ham til å forkynne evangeliet og gjøre gode gjerninger gjennom å skaffe folk arbeid og et godt utkomme. Forvalteransvaret var også gitt i Bibelen. Et ansvar for å forvalte de ressurser Gud hadde gitt ham til Guds, sine medmenneskers og samfunnets beste.

FORVALTERANSVARET. Det innebar at arbeidskraft, kapital og naturressurser skulle forvaltes for å bringe folk ut av fattigdom. Overskudd skulle rein- vesteres, slik at flere kunne ta del i de materielle godene. Slik ville ikke bare folk få det bedre, men Guds navn ville bli forherliget. Egen vinning og ære ble totalt forkastet. Følgende sitat fra avhørsprotokoller mot Hauge viser dette med stor tydelighet: «At vi skal betænke vore Gjerninger og arbeide i Verden paa det som er fornødent til vort Legemes Ophold, Næstens Gavn og Guds Ære at befordre, det forbydes ikke, men befales, at vi i vor Sveed skal æde vort Brød.»

Han understreket sterkere enn andre i sin samtid arbeidsgiverens ansvar for arbeidernes og deres familiers ve og vel: «de som havde een Troe og Aands Lyst med mig, skulle uindskrænket ... ansee det for en Christelig Pligt, som Huusholdere over de betroede Gaver af timeligt Gods, efter Evne at gavne Andre, ... at gjøre Vel imod Alle ... og Enhver ansee det for hellig broderlig Pligt, med Raad og Daad at understøtte hverandre, at Ingen maatte vise sig egennyttig eller være nøieregnende, og at Tjeneres troe Arbeide maatte paaskjønnes og belønnes; men aldrig forødes i Overdaad og Ødselhed...»

HAUGIANERNE. Hauge fikk mange et- terfølgere som gikk i hans fotspor. Haugianerne ble pionerer innen næringslivsetablering, arbeider- velferd, folkeopplysning, demokrati, rettsstat og bidro sterkt til å etablere det moderne norske samfunnet. De- res forvaltningsansvar som motivasjon kan illustreres med et sitat av haugi- aneren og industrigründeren Jens Ekornes fra 1974: «Det er ingen annen enn Gud som har gitt meg det som er bygget opp, og det er ingen annen

enn Gud som har skapt den velstanden som heldigvis eksisterer på Ikornnes i dag. Min oppgave her på jorden har vært å forvalte disse rikdommene. Gud har gitt meg ansvar for bygninger, maskiner og folk. Samtidig vet jeg at alt dette skal jeg kreves til ansvar for.»

Det kristne forvalteransvaret ser ut til å ha vært en av Hauges og haugianernes viktigste drivkrefter, drivkrefter som også i stor grad har formet det moderne Norge. 

Comment