Tekst: Eivind Sætre, sjelesørger i NLM
Foto: Bart van der Borst, flickr.com

«Deg kan jeg ikke røre, for du er merket med korsets tegn», sa den indonesiske medisinmannen. Det finnes en virkelighet vi ikke kan se, og der er sterke krefter i sving. 

To virkelige opplevelser

En norsk ungdom var på reise som «backpacker» i Indonesia sammen med en gruppe andre ungdommer fra ulike land. De bestemte seg for å oppsøke en landsby på Nord-Sumatra der de hadde hørt der bodde en kjent «trollmann». I møtet ønsket «trollmannen» å gi dem sin velsignelse. I tur og orden utførte han sine ritualer over den enkelte inntil han kom til ungdommen fra Norge. Da stanset han opp og sa: «Deg kan jeg ikke røre for du er merket med korsets tegn!» Ungdommen, som selv fortalte meg dette, var ingen bekjennende kristen, men var blitt døpt som barn.  

For ikke lenge siden gikk en kristen kvinne i Bergen med sin far inn i en butikk i byen. Etter en stund kom en ekspeditrise bort til dem og sa: «Det er tre kvinner som følger etter dere!» Hun beskrev hvordan de så ut, og det viste seg å være avdøde, nære slektninger som far og datter gjenkjente på beskrivelsen. Da de kom hjem etter denne litt oppskakende opplevelsen, konkluderte de med at de personene som var beskrevet for dem var døde, og derfor ikke noen de skulle kontakte.  

To opplevelser som forteller oss at noen ser en virkelighet de fleste av oss heldigvis ikke ser. Guds Ord viser oss at en slik virkelighet eksisterer. Jesus sine konfrontasjoner med Satan og hans åndehær ser vi gjentatte ganger i evangeliene. Paulus formaner oss i Efeserbrevets 6. kapittel om at vi ikke har en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter i himmelrommet. Og derfor må vi ta på oss Guds fulle rustning så vi kan motstå den onde og hans angrep.  

Men ikke i Norge, vel? 

Vi har kanskje hatt en tendens til å tenke at slike fenomen som besettelse, eller konkret åndelige manifestasjoner, hører til på misjonsmarken – ikke i Norge. Vi har hørt misjonærer fortelle om befrielse fra onde åndsmakter, og seier i Jesu navn, men aldri opplevd dette i vårt eget land. Hvorfor er det slik? Spørsmålet reiser flere problemstillinger det er vanskelig å gi absolutte svar på. Det vi imidlertid med sikkerhet kan si er at der vil erfares stor forskjell mellom en kultur og et folk som påkaller den falne åndeverden sine krefter, og en kultur der man påkaller Jesu navn.  

Som misjonærer i Indonesia kom vi midt inn i en kultur og et folk som aktivt påkalte fedreåndene. Gjennom bestemte ritualer og seremonier erfarte de å få kontakt med de avdødes ånder. For å oppnå velsignelser som god helse og god avling, var det avgjørende viktig å være på godfot med fedreåndene. De som hadde gave til det, kunne også kommunisere med de døde. Daglig erfarte syke å bli helbredet fra sine lidelser ved å gå til «medisinmannen eller medisinkvinnen.» Vår utfordring i møte med denne virkeligheten var: «Er Jesus sterkere enn fedreåndene?»  

I Norge har det over en lengre periode blitt mer og mer vanlig å snakke om en nyorientering i det åndelige landskap. Den kristne opplæring, og det kristne tankesett i kulturen vår, er byttet ut med åpenhet for nyreligiøsitet og ny åndelighet. Det moderne menneske er mer mottagelig for «åndelige» opplevelser enn på lang tid. Det er ikke lenger slik at det bare er spesielle, og kanskje litt eksentriske mennesker, som gjør seg åndelige erfaringer. Profilerte personer som for eksempel prinsesse Märtha Louise påberoper seg å kunne snakke med engler. Personlig blir jeg ved jevne mellomrom kontaktet av personer som kan fortelle om både positive og mer skremmende opplevelser i møte med en åndeverden som ikke har noe med kristen tro og tanke å gjøre.  

Jesus er sterkere

Hvordan skal en som kristen tenke om den kamp som Guds Ord forteller oss at vi står i? Skal vi bli redde og frykte? Langt ifra! «Han (Jesus) kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som seierherre over dem på korset.» (Kol 2:15). Efeserbrevet kapittel 6 underviser oss om at vi ikke har en kamp mot kjøtt og blod, men mot den onde og hans åndehær. Efeserbrevet gir oss umiddelbart løsningen på denne utfordringen. Guds fulle rustning er gitt oss for at vi ved å bruke den får ikle oss Jesu seier over alt det onde. Vår fiende er ute etter å binde oss, ta fra oss troen på den treenige Gud, og freden i Jesus Kristus. Vårt fokus skal derfor være på den rustning som Gud har gitt oss som gjør at vi ikke trenger å frykte. Jesu har avvæpnet maktene og åndskreftene. Den onde og hans åndehær har ikke mer makt enn jeg tillater ham å få rom i livet mitt. Derfor oppfordrer Guds Ord oss til å påkalle Jesu navn. Personlig tror jeg at langt flere kristne i Norge trenger å våkne opp for den åndelige virkelighet vi her diskuterer. Den er reell, men som kristen har jeg ingen ting å frykte når Jesus er min Herre og Frelser.  

Comment