Tekst og foto: Martin Haagensen, journalist

Noen debatter er viktigere enn andre. Maria Victoria Kjølstad Aanje bruker sin tid på å kjempe for menneskets verdi.

Maria Victoria Kjølstad Aanje er Menneskeverds informasjonsansvarlig. Bak et stort smil skjuler det seg engasjement for store etiske spørsmål

– Har du med fyrstekake, spør Maria Victoria Kjølstad Aanje i en blanding av forfjamselse og overraskelse.

– Fyrstekake er jo litt bestemoraktig, men det er overraskende godt så lenge den er seig og klissete.

Et lite hjørne skjæres av og kombineres med det som ifølge Aanje skal være den beste kaffen i området.
 

De store debattene

Midt i Oslo sentrum, like i nærheten av Youngstorget, holder Menneskeverd til. Noen av de nærmeste naboene er store samfunnspåvirkere som Arbeiderpartiets hovedkontor og miljøorganisasjonen Zero. Utfra de debattene Menneskeverd engasjerer seg i, skulle det kanskje bare mangle at de sokner til samme kaffebar som andre tungvektere i den norske samfunnsdebatten.

Siden 2002 har organisasjonen som den eneste i landet jobbet for det de ser på sine tre grunnpilarer: Livsrett, likeverd og livshjelp.

– Hvordan er det å jobbe i en organisasjon som jobber inn mot så tunge etiske problemstillinger?

– Jeg kjenner jeg har en god kobling til Menneskeverd. Selv om det er vanskelige og ofte politisk ukorrekte saker vi går inn i, så er det livsviktig, forteller Aanje med engasjement i stemmen. Hun innrømmer at det til tider kan være vanskelig å skille mellom jobb og privatliv.

– Dette er jo saker som går utover klokkeslettene åtte til fire. Derfor hender det jeg tar opp mobilen på kveldstid og poster en aktuell sak på Twitter som må ut der og da, sier hun.

Engasjementet har av naturlige årsaker vokst etter at hun og ektemannen ble foreldre til sønnen Theodor Aleksander, som er litt over et år gammel.
 

Parkeringsbot

Aanje forteller to historier fra før sønnen ble født:

– Jeg husker så godt den første undersøkelsestimen hos jordmoren jeg hadde under svangerskapet. På slutten av timen fikk vi høre på hjertelyden til det lille mennesket i magen min som jo var helt fantastisk og utrolig fascinerende å lytte på. Vi glemte faktisk helt av tiden, og endte opp med parkeringsbot for vi var helt trollbundet av lyden av hjertet som slo.

– Jeg sendte faktisk inn brev til parkeringsselskapet og forklarte at vi ble så fascinert av lyden og derfor glemte tiden, men vi måtte betale den likevel, sier hun og ler.

Svangerskapet skapte også tankekors for Aanje da hun som de fleste andre vordende mødre kjente de første sparkene og bevegelsene rundt uke 20.

– Å kjenne de første bevegelsene da, og samtidig vite at ifølge loven kunne jeg fått innvilget senabort hvis for eksempel barnet viste seg å ha Downs syndrom, syns jeg var veldig spesielt å tenke på, sier hun.
 

Bro eller skyttergrav

Abort, aktiv dødshjelp og likeverd for alle mennesker er temaer som fort sender aktørene i debatten i hver sin skyttergrav. Jobben i Menneskeverd har lært Aanje at det ikke hjelper.

– Når det kommer til abort for eksempel, så er det jo nesten den samme retorikken og argumentasjonen i dag som på 1970- tallet. Når abort diskuteres på den offentlige arenaen utarter disse debattene altfor fort til en type skyttergravskrig. Det tror jeg er veldig lite konstruktivt, sier Aanje. Hun legger til at det er viktig at Menneskeverd signaliserer at de ikke er kvinnefiendtlige, når de samtidig ønsker å kommunisere at fosteret har krav på menneskeverd fra starten av, sier Aanje

Ifølge Aanje er Menneskeverd tydelig på at de ikke anerkjenner dagens abortlov, samtidig som organisasjonen ser at det nåværende politiske klimaet foreløpig ikke rommer en endring av dagens lovverk.

- Da må vi jobbe strategisk i det politiske «rommet» vi har i dag. Et viktig steg på denne veien er å jobbe for å bedre de økonomiske støtteordningene til unge kvinner som blir uplanlagt gravide. Får man bedre økonomisk støtte og veiledning til å se mulighetene og ikke kun begrensningene sine, vil det kanskje føre til at en kvinne ender opp med å beholde barnet sitt, sier Aanje. 
 

Blir hørt

At for eksempel abortsaken blir behandlet som noe mer enn et sort-hvitt-dilemma har også ført til at noen få har beskyldt organisasjonen for å ikke være tydelige og aksjonistiske nok.

– Dette er betente og vanskelige saker. Vi må være tydelige på hva vi mener og står for, men vi må også vise at vi forstår at noen kvinner kan stå i vanskelige situasjoner. Det betyr likevel ikke at vi mener at abort er etisk forsvarlig av den grunn, sier hun.

– Er vi gode nok til å lytte til de vi som kristne typisk kan være uenige i?

– Vi har blitt bedre, absolutt, men vi har fortsatt en vei å gå, mener Aanje.

Selv om det er store og vanskelige spørsmål får Menneskeverd respons på at arbeidet de står i fører til forandring, og at synspunktene deres blir hørt i media.

– Media kontakter oss stadig for kilder og synspunkter. Det viser at vi er en troverdig aktør i livsverndebatten. Da vår ungdomskonsulent underviste om alle menneskers verdi på en folkehøgskole for en stund tilbake, skrev en av elevene et blogginnlegg om at hun nå hadde endret mening om sitt standpunkt for abort. Vedkommende skrev at hun per dags dato aldri kunne tatt abort, selv ikke om det viste seg at barnet hun bar viste seg å ha Downs syndrom. Det er et konkret eksempel på at vårt holdningsskapende arbeid har positiv effekt, forteller Aanje.
 

Fosterreduksjon

I en utvikling som går stadig raskere, kommer det også nye problemstillinger og spørsmål man må forholde seg til som samfunn. Utviklingen i teknologi og bioteknologi gir helt nye muligheter når det kommer til behandling av sykdom, men bærer også med seg store etiske spørsmål som aldri har vært aktuelt å diskutere tidligere. Kanskje du som leser lot deg engasjere av, eller la merke til Menneskeverds underskriftskampanje mot fosterreduksjon tidligere i vår. Fosterreduksjon innebærer at ett eller flere foster i et tvilling- eller flerlingesvangerskap fjernes, og et ønsket antall blir igjen for å bli båret fram til fødsel.

– Da abortloven kom, var jo ikke dette et hypotetisk spørsmål en gang. For det var knapt mulig å forestille seg at dette en gang skulle bli mulig å utføre, sier Aanje.

Saken har engasjert stort i sosiale medier, og første uken i mai ble tusenvis av underskrifter overlevert på Stortinget.

– Da leverte vi 20 000 underskrifter mot fosterreduksjon til to medlemmer av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Tilhøsten blir det åpen høring, og Menneskeverd står selvsagt på talerlisten, forteller Aanje.

– Jobben og arbeidet ditt virker veldig oppslukende, men gjør du noe annet?

– Joda, jeg er jo mor, selvsagt, og jobber nå kun 60 prosent. Det er helt utrolig hvor mye som skjer det første årene med barn, og det vil jeg ikke gå glipp av. Men jeg bruker også tiden min på ungdomsarbeid i menigheten på Hamar, og tar gjerne en kopp kaffe med gode venner. Og så løper jeg i skogen når jeg kan, avslutter en blid og engasjert Maria Victoria Kjølstad Aanje.


 

(En tidligere versjon av denne artikkelen ble trykket i Fast Grunn 2/2016, "Relasjoner", og er en oppdatert versjon etter feil i artikkelen i den trykte utgaven. Artikkelen inngår i vår faste spalte "Fyrstekake med". Resten av magasinet kan kjøpes på PDF her.)

Comment