Tekst: Bjørn Hinderaker, høgskolelektor ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen
Illustrasjonsfoto:  Miles Tan, unsplash.com


Et livssyn er det manus vi lever livet etter.
Her kommer en oppskrift på hvordan vi enklere kan få tak i essensen i et livssyn.

 

Livssyn søker å svare på de store spørsmålene.  Svarene som gis i dag viser et overveldende mangfold. Dette livssynsmangfoldet trenger kristne kunnskap om, både for å forstå andre og for å formidle den kristne tro.
 

Ulike forståelser av livssyn

Begrepet ‘livssyn’ har lenge vært del av norsk skolevesen, og det fikk nylig en egen offentlig utredning, «Det livssynsåpne samfunn» (2013). Vi ser i blant at ‘verdensbilde’ brukes som synonymt med livssyn, selv om dette ofte brukes om noe mer avgrenset, nemlig vårt syn på hvordan verden er bygget opp, som «kopernikansk verdenbilde».

I denne artikkelen bruker vi livssynsbegrepet. Hva betyr «livssyn»? Ikke uventet brukes begrepet på vidt forskjellige måter: Det kan referere til alle organiserte trossamfunn, eller det kan referere mer avgrenset til sekulære bevegelser, som når RLE-faget skiller mellom «religion» og «livssyn». Ordet kan også brukes om aktivt engasjement for ideer, og om en passiv tilslutning til forestillinger. Slik kan man både være «ateist» og «kristen» uten å være organisert eller aktiv. I tillegg kan ‘livssyn’ referere både til større tradisjoner (som «humanisme», «kristendom» osv.) eller til ens høyst personlige mix av oppfatninger, - gjerne hentet fra helt ulike hold. I alle disse betydningene er livssyn noe man har et bevisst forhold til og identifiserer seg med.


Livssyn som «briller»

Men hva med dem som tenker de ikke har noen tro eller noe livssyn, fordi de ikke er religiøse eller tilsluttet noen trosretning? For å inkludere disse, kan det være nyttig med en forståelse av «livssyn» som også inkluderer de mer ubevisste forestillingene, de «brillene» vi ser tilværelsen gjennom, forutsetningene vi tenker ut fra. I denne betydningen har alle som tenker et livssyn: Alle har sine «briller» og forutsetninger.


Definisjon av livssyn

Livssynsforskeren James Sire bruker nettopp en slik forståelse av livssyn. I den femte (!) revisjonen av klassikeren «The Universe Next Door. A Worldview catalogue» (2009), bringer han følgende nye definisjon av worldview (som vi her bruker synonymt med livssyn):

A worldview is a commitment, a fundamental orientation of the heart, that can be expressed as a story or in a set of presuppositions (that may be true, partially true or entirely false) that we hold, (consciously or subconsciously, consistently or inconsistently) about the basic constitution of reality that provides the foundation on which we live, move and have our being.
 

«Manus for livet»

Sire vektlegger livssyn som noe mer enn det rent intellektuelle: Livssynet er forankret dypt i inne oss, gir oss opplevelse av mening og retning. Det gir oss et «manus for livet», kommer til uttrykk i våre fortellinger og preger vår livspraksis og identitet. Det er dermed ikke rart at livssyn er vanskelige å endre.


Hvilke spørsmål?

Hvordan skal vi fremstille og dele inn livssynene? Alle fremstillinger styres av hva vi ser etter og hvilke spørsmål vi stiller. Spør vi om geografi kan vi få inndelingen asiatiske, afrikanske og vestlige livssyn. Spør vi om synet på religion, får vi kategoriene religiøse og sekulære livssyn. Spør vi om synet på Gud, får vi ateistiske, monoteistiske, polyteistiske og panteistiske livssyn. Spør vi om kronologi, kan vi få moderne, premoderne og postmoderne livssyn. Og så videre.

James Sire sin fremstilling fokuserer på det moderne Vesten og den historiske utviklingen fra «kristen teisme» til dagens livssynmangfold. Han bruker åtte spørsmål for å kartlegge livssynene. Spørsmålene har et ganske intellektuelt preg, men viser oss viktige skillelinjer og den indre sammenhengen mellom ulike tema i hvert livssyn. Når man kartlegger de ulike svarene som kan gis, blir det klart at ingen svar er opplagte. Denne viktige erkjennelsen er utgangspunktet for studiet Kommunikasjon og livssyn på NLA Mediehøgskolen Gimlekollen, som bruker dette verktøyet for å «forstå, forklare, forsvare» kristen tro i møte med livssynsmangfoldet.


Her er en kort gjennomgang av spørsmålene James Sire stiller:
 

1. Hva er den ytterste virkelighet?
Dette er ifølge Sire det dypeste av alle livssynsspørsmålene: Hva er det som ligger til bunn i tilværelsen? Er det bare materie? Finnes det noe før eller bortenfor materien, som en ånd eller Gud? Hva vi svarer på dette spørsmålet får konsekvenser for alt annet i livssynet.

2. Hva er universet?
Her ser vi på den verden vi observerer rundt oss: Er det bare materie? Finnes det ånd eller ånder? Er universet kaotisk, eller er det en orden? Er tilværelsen meningsløs, eller har den en mening? Er universet «åpent» eller «lukket» for inngrep utenfra, fra f.eks. en Gud.

3. Hva er mennesket?
Er vi bare «tobente, pelsløse pattedyr»? Er vi «sovende guder» som venter på å oppdage vårt uendelige potensiale? Eller er vi skapt i Guds bilde av en personlig skapergud?

4. Hva skjer etter døden?
Er alt slutt etter døden? Går vi over i en skyggetilværelse blant ånder og gjenferd? Fødes vi inn i et nytt menneske og lever tusenvis av liv? Eller venter vi på en oppstandelse fra det døde?

5. Hvordan kan jeg vite noe som helst?
Hvilken grunn har vi til å stole på vår fornuft og tanke? Er vår tanke bare et produkt av hjernens kjemi? Kan fornuften si oss noe om virkeligheten, eller er den en del av «maya», illusjonen? Eller er fornuften en del av gudsbildet i mennesket?

6. Hvordan kan vi skille mellom rett og galt?
Er moralsansen bare et evolusjonsprodukt? Er moralen noe vi skaper, et kulturprodukt? Er «moral» bare maktspråk og manipulasjon? Eller er moralsansen noe Gud har lagt ned i oss, og som gir oss kontakt med virkeligheten?

7. Hva er meningen med menneskets historie?
Er vi produkter av kampen for overlevelse? Er vi vesener som gjennom mange liv skal oppdage vår guddommelighet? Er det en gud som har en plan for sitt skaperverk, og som engang vil fornye universet og la rettferdigheten seire?

8. Hvilke retningsgivende verdier og forpliktelser følger livssynet?
Dette spørsmålet understreker at vårt livssyn ikke bare er et syn på livet, men også syn for livet, og fungerer som et kart som gir både retning og motivasjon, som et «manus for livet». Befrir livssynet meg ansvar ved å se moralen som en illusjon? Leder livssynet mitt til å søke egen lykke og kampen for å overleve? Skal jeg vie meg til min egen indre åndelige utvikling? Eller er jeg kalt til å elske og tjene Gud og medmennesker?


 

(Denne artikkelen ble trykket i Fast Grunn 3/2016, "Et kristent verdensbilde". Hele magasinet kan kjøpes som PDF her.)

 

Comment