Tekst: Hermund Haaland, siviløkonom og daglig leder i tankesmien Skaperkraft
Foto: Øyvind Ganesh Eknes

Bilde: Øyvind Ganesh Ekenes

Den liberalistiske kapitalismen og den sosialistiske fordelingsmodellen trekker hver sin vei når kristne skal velge parti. Er ett økonomisk system mer i tråd med Bibelens prinsipper enn andre?

Jesus snakker mye om penger. I hans lignelser er økonomi et tema som svært ofte går igjen. Underliggende er tanken om «Guds rike» – et rike som står i sterk kontrast til både datidens romerske imperium, men også til våre sosialdemo- kratiske samfunn. Spørsmålet er om det da er mer bibelsk å helle mot venstresiden enn høyresiden i norsk politikk – eller midt i mellom. Som jeg vil peke på etter hvert, er det mye som tyder på at Bibelens økonomi trolig kan være diametralt annerledes og langt mer radikalt enn de begge.

I Matteus 24:14-30 finner vi lignelsen om talentene. Implisitt er det da ikke vanskelig å argumentere for både eiendomsrett og profitt i Mesterens tankegang. Samtidig er det et gjennomgående tema hos Jesus hvordan vi behandler våre fattige, noe som også gjennomsyrer resten av NT. Kristensosialister kan gjerne ty til Jakob 5:1-6 for å underbygge venstresidens ideologi: «Og nå, dere rike! Gråt og klag over all den ulykke som skal komme over dere!...». For unge kristne i Norge, godt oppdratt i et likhetssøkende velferdssamfunn, er det tryggeste kanskje derfor å satse på å holde oss der de fleste nettopp er, i en god og trygg middelklasse. Det er godt vi ikke er fattige, men rike bør vi kanskje heller ikke bli. Eller? I tillegg kommer spørsmålet om hvem vi egentlig bør gi vår stemme – sett i lys av bibelsk tenkning og ulike økonomiske systemer.

SOSIALISME OG SOSIAL- DEMOKRATI: FRIHET, LIKHET OG BRORSKAP. «Sosialisme er (...) håpet om menneskelig frihet og rettferdighet under de uante livsrammer menneske- heten vil møte i det 21ste århundre» skrev Michael Harrington i sin bok «Socialism» fra 1989. Den mest kjente amerikanske sosialdemokratiske stemmen holdt fast i livet til han fikk satt siste punktum i boken, hvor han både oppsummerer hvordan sosialismen til nå aldri helt klarte å oppnå sine idealer om «frihet, likhet og brorskap», men, som i følge ham, er det eneste håp for å unngå en ny periode med sterk undertrykkelse av massene når kapitalismen igjen, i følge ham, får overtaket på arbeiderne.

Hopper vi over det helt store internasjonale bildet og ser nærmere på vår nyere norske historie, er det ingen tvil om at sosialismen, med sine mange fasetter (derav en manglende entydig definisjon) har bidratt vesentlig til økonomisk utjevning og sikring av flertallets rettigheter – men også plikter – i det som skulle bli en del av den nordiske modell. Den sosialistiske agitatoren Marcus Thrane (1817- 1890) var, sammen med Hans Nielsen Hauge, avgjørende i det hamskiftet det norske samfunn gikk gjennom i løpet av 1800-tallet.

Da Arbeiderpartiet i 1927 la fra seg sine revolusjonære sider og definerte seg som «revisjonistisk sosialdemokratisk» innenfor den sosialistiske familie, fikk partiet stadig mer vind i seilene og ble byggende både frem mot 2. Verdenskrig, men i særdeleshet i perioden 1945-1965, da det under blant andre Einar Gerhardsens ledelse utformet velferdsstaten i Norge. Denne velferdsstaten har, med unntak av oljen som har vært en ressursgave vi har fått i fanget, utvilsomt bidratt til å sørge for økonomisk utjevning og større mulighet til like muligheter uavhengig av familiebakgrunn for oss som innbyggere. Sammenlikner vi både våre nordiske land, men også de fleste vestlige demokratier, med andre regimer er det åpenbart en hyggeligere opplevelse å vokse opp hos oss. Med tanke på Bibelens budskap om å bry seg om fattige, er det mulig å argumentere for at vår samfunnsmodell på den måten er mer i tråd med kristen etikk.

I et overblikkssveip som det vi rekker i denne artikkelen, er det umulig å ana- lysere alle fasetter av sosialismens ideolo- gi eller uttrykk. Det er likevel viktig også å nevne trekk i sosialismens ideologiske base som i større grad kolliderer med klassisk kristen tenkning. Den katolske kirke utviklet allerede fra 1891 (med ut- givelsen «Rerum Novarum») en egen sosiallære om samfunn og politikk. Denne bygger på naturretten (som er aristotelisk og ikke rent «kristent»), som blant annet sier at mennesket er naturlig etisk og sosialt.

Sosialismens virkelighetsbilde er materialistisk og bygger ikke på en slik naturrettstenkning. I stedet menes at mennesket i det hele defineres av sine omgivelser. Sosialismen har også derfor en svært sterk tro på politikkens muligheter, og i sosialdemokratiet tenker man at det er legitimt at en sterk stat gjennom politikere definerer og gjerne redefinerer samfunnsstrukturene i stor grad. Dette utfordrer det kristne menneskesynet i spørsmål om menneskets verdi (blant annet abort, surrogati og andre bioteknologiske spørsmål).

Dette kommer også fram i spørsmålet om i hvor stor grad staten skal redistribuere den samlede verdiskaping. I tillegg kommer spørsmålet om hvem som skal eie «kapitalen» eller næringslivet, noe som også er kjernen i sosialismen. På Oslo Børs eier i dag den norske stat hele 56 % av verdiene. Den norske velferdsstat står i dag som en trygg boble, i sterk kontrast til sosialdemokratier i resten av Europa. Staten kan ikke lenger sikre innbyggernes økonomiske sikkerhet, noe som igjen peker på Bibelens lære om både å ta ansvar for eget liv (den som ikke jobber, skal sulte), men også, og ikke minst, Guds tydelige ønske om å være menneskets sikre havn og trygghet i tilværelsen.

Sosialismen var tidlig «antikristelig», fordi den gjorde opprør mot 1800- og 1900-tallets hegemonier, hvor eliten ofte var tett knyttet til statskirker i Europa. Marxismen, som har hatt en stor innvirkning på sosialisme og sosialdemokrati, var som kjent svært ateistisk og det er derfor ikke rart at mange kristne ikke fant seg til rette i sosialismens frontrekker. Like fullt, av grunner som blant andre kamp for rettferdig lønn, humane arbeidstider og sosiale rettigheter, var mange lavkirkelige i Norge, som for eksempel mange som ble grepet av pinsevekkelsen tidlig på 1900-tallet, kristne sosialister.

Som C.S. Lewis advarer mot i sin bok «Abolition of Man» fra 1943, vil et samfunn uten Gud lett kunne bli et ma- joritetens tyranni. Mange vil mene at partiene også på den norske venstreside vil ha en hang mot å overstyre minoritetene i troen på samtidens intellektuelle fortreffelighet.

LIBERALISME OG KAPITALISME – INDIVIDETS FRIHET MEN UTEN GRENSER? Liberalismens tenkere har, i følge Henrik Syse og Torbjørn Røe Isaksen («Konservatisme», Universitetsforla- get, 2011), «jevnt over betonet individets fornuft, dets rettigheter og ikke minst behovet for frihet». Liberalistisk betyr i tillegg den liberale retning som betoner økonomisk frihet og markedsøkonomi. I motsetning til sosialismen, ønsker liberalismen å begrense politikkens handlingsrom for å gi menneskets egen vilje et betydelig handlingsrom. Som sosialismen har sikret sosiale ordninger og rettigheter også for dem som i utgangspunktet har lite, har liberalismen som ideologi vært avgjørende for å sikre nettopp individets rettigheter.

I Norge er det partiene på sentrumhøyresiden som i størst grad er opptatt av å sikre egen valgfrihet i måten det politiske rommet utfordres. Da enighet om den norske velferdsstaten er bred, også på ikke-sosialistisk side, er det først og fremst i spørsmålet om hvem og hvordan innbyggernes rettigheter skal ivaretas at den ideologiske forskjel- len fra venstresiden dukker opp. I tillegg til hvilket handlingsrom den enkelte borger har til egne initiativ, det være seg økonomisk/næringsmessig eller på annen måte, handler det altså om hvordan velferdsstaten skal driftes, enten det handler om private versus offentlige tilby dere av helsetjenester eller kommunenes selvbestemmelsesrett.

Kapitalismen, slik den helt klassisk blir presentert gjennom Adam Smiths kjente verk «The Wealth of Nations», passer godt i tospann med liberalismen. Grunntanken er at samfunnets beste ikke oppnås gjennom politisk styring, men gjennom summen av individenes økonomiske handlinger med hensikt å sikre sitt eget beste. Gjennom markedets «usynlige hånd» vil alle aktører oppnå bedre materiell levestandard.

Det kristne menneskesynet utfordres av liberalismen i en rekke spørsmål. I vår tid er aktiv dødshjelp et eksempel på et verdispørsmål hvor liberalismens individualisme vil være på kollisjonskurs med klassisk kristen tenkning. Kristendemokrater (som er verdt en egen artikkel) vil eksempelvis også derfor mene at mennesket og samfunnet som hele tidvis må beskyttes mot individets fullstendige frihet, for eksempel i et spørsmål som tilgang på alkohol og rusmidler. Hensynet til nesten vil i slike tilfeller settes over individets rett og frihet til å fatte egne valg, da samfunnet i sin helhet blir påført skader av et feil bruk av slike.

Det er stor grunn til å tenke at den grunnleggende valgfrihet Gud gir men- nesket, slik Bibelen fremstiller hans karaktertrekk, godt gjenspeiles i liberalismen. Diktaturet, liberalismens kanskje klareste motsats, står som tydelig kontrast. Like fullt, som blant annet den tsjekkiske bestselgende professoren Tomas Sedlacek skriver i boken «Economics of Good and Evil», spiller kapitalismen i dag falitt. Det ble tydelig med finanskrisen som slo over verden i 2008 og som vi fortsatt ikke ser slutten av. Sedlacek henviser til fornuft, men også til bibelsk tenkning når han påstår at økonomien som fag, og derfor også næringslivet som utøvende aktører i det kapitalistiske verdenssystem som i dag råder, er frakoblet etikken. Ved å gå gjennom både antikk, jødisk, kristen og videre moderne historie, viser han hvordan

etikken gikk i tospann med økonomifa- get helt frem til nyere tid. Uten etikken tok grådigheten overhånd, både hos politikere, men også hos næringslivsledere. Det har ført oss til en krise hvor det begynner å bli tydelig at Adam Smiths basisteorem om kapitalismens nytte for alle, åpenbart ikke har slått til.

Dette ser stadig flere analytikere, også ikke-kristne. Ban Ki-Moons rådgiver for FNs millenniumsmål for fattigdoms- reduksjon, Jeffrey Sachs skriver i sin bok «The Price of Civilization» – Reawak- ening Virtue and Prosperity After the Economic Fall« følgende: «Ved roten til Amerikas økonomiske krise ligger en moralsk krise, nemlig nedgangen av de sivile dyder i Amerikas politiske og økonomiske elite. Et samfunn av markeder, lover og valg er ikke nok hvis de rike og mektige ikke slutter å oppføre seg med respekt, ærlighet og medfølelse mot resten av samfunnet og mot verden. «Der Sedlacek i større grad peker mot bibelske verdier for å gjenopprette kapitalismens tillit, tror Sachs på skandinavisk sosialdemokrati – og moderne buddhistisk «mindfulness».

BIBELSK ØKONOMI. Finnes det så et klart bilde på tydelige bibelske politiske modeller? Selv om Bibelen fremviser ulike typer av historiske politiske modeller, snakker Jesus som nevnt om et gudsrike som er svært annerledes. Likevel vil altså både sosialistiske og liberale politiske modeller finne gjenklang i bibelske verdier, men også motstand.

Når det gjelder økonomiske modeller, finnes en god del tenkning rundt dette, og da hentes inspirasjon både fra GT og NT. For eksempel er tanken om «jubelåret», hvor relativt store deler av befolkningens gjeld slettes og eiendom returneres til opprinnelige eiere, et gjennomgående eksempel på førstnevnte. Forsøk på å integrere bibelske prinsipper i dagens vestlige blandingsøkonomier er det vanligste, slik den overnevnte Sedlacek gjør når han anbefaler at det i tillegg til inflasjonsmål innføres mål for overskudd i balansen på minst 1 % i nasjonaløkonomier. Dette skal fungere som et Josef-prinsipp og sikre mot dårlige tider, slik at unødig opphoping av gjeld, som i dag, unngås. Det faktum at nasjoner også går konkurs, slik Argentina for eksempel gjorde i 2003, blir et slags «jubelår» som gir en økonomi en nødvendig re-start.

Et eksempel på en forfatter som trekker frem Bibelens radikale annerledessystem, er katolikken William T. Cavanaugh med sin bok «Being Con- sumed: Economics and Christian Desire». Hans grunntese er at gudsrikets nestekjærlighetsprinsipp gjennomgående fremmer det mikroøkonomien kaller den «paretooptimale» likevekt, hvor en vinn- vinn situasjon skapes for samhandlende økonomiske aktører. Adam Smiths teori, som historien viser, skaper regelmessig vinn-tap situasjoner, enten for en av aktørene i en handel eller for eksempel miljøet og dermed fremtidens generasjoner.

Cavanaugh er radikal fordi han mener at mennesket er skapt til deltakelse i relasjonen med Gud og til å bli «konsumert» av ham. Hans kritikk mot kapitalismen er at den, i motsetning til liberalismens tese om individets frihet, fanger oss i konsumet av det materielle. Det fremmedgjør oss fra tingene, tilværelsen, hverandre og ikke minst Gud, noe som står i diametral motsetning til hans idé for mennesket.

Jesus kalte oss som tror til disippelskap. Enten vi velger å gi vår stemme til venstresiden, høyresiden eller midt i mellom ved høstens stortingsvalg er kallet til å «oppgi alt og følge meg» absolutt. Mon vi skulle gjenoppdage hva dette betyr, også for våre privatøkonomier og for måten vi medvirker til å opprettholde dagens konsumentkultur? Det er ikke sikkert vi derved trenger å avsondre oss fra dagens økonomiske system, som også Cavanaugh skriver. Et lavere konsum kan både gis bort – eller reinvesteres for avkastning og samfunnsbygging slik haugianerne var eksempler på. Valget er ditt – både politisk og privat. Godt valg! 

Comment