Forside #1 2015.jpg
PRAY FOR JERUSALEM-kopi.jpg
AdobeStock_139325135.jpg
Forside #1 2015.jpg

Magasinet Fast Grunn


refleksjon    dybde    etterfølgelse

SCROLL DOWN

Magasinet Fast Grunn


refleksjon    dybde    etterfølgelse

 
 

Bli abonnent

Magasinet Fast Grunn kommer ut 4 ganger i året. Det er et uavhengig blad på luthersk grunn som ønsker å skape refleksjon, og være en hjelp i etterfølgelsen av Jesus Kristus.

 
 

Les bladet elektronisk


Les bladet elektronisk


PRAY FOR JERUSALEM-kopi.jpg

Leder


Tekst: Knut Kåre Kirkholm (Redaktør)

Leder


Tekst: Knut Kåre Kirkholm (Redaktør)

Fred for Jerusalem

I Salme 122,6 står følgende oppfordring: Be om fred for Jerusalem!

Det hebraiske ordet «shalom» er velkjent for de fleste. Det brukes som et hilseord i Israel, på samme måte som man på arabisk hilser «salaam». Det er en nydelig måte å hilse et annet menneske på. For ordet betyr «fred» eller «helhet». Det å uttrykke at «jeg ønsker at du må oppleve fravær av krig, god helse, trygghet, ro og helhet i livet», sier ganske mye mer enn et fattig «hei» eller «står til?»

Helt siden Jerusalems innbyggere ropte til Pilatus: «La blodet hans komme over oss og våre barn» (Matt 27,25), har kirkens forhold til jødene vært preget av vanskeligheter. I Jerusalem gikk skillet mellom jøde og jøde, siden også mellom hedning og jøde. Det som skilte dem, var Messias og konsekvensene av hans frelsesverk.

Kirkens forhold til jødene har ikke blitt enklere av at vi i 1948 fikk en jødisk stat i datidens britiske koloni, Palestina. Konflikten mellom jøder og palestinere har skapt mye diskusjon og gjensidig fordømmelse mellom kristne. Hvordan skal vi forholde oss til Israel og politikken de skiftende regjeringene der fører? Hvordan skal vi forholde oss til konflikten mellom jøder og palestinere? Spørsmålene er mange.

Et annet og, vil jeg si, viktigere spørsmål, er hvordan vi som er kristne skal forholde oss til jødenes tro, og hvordan vi skal tenke om forholdet mellom jødedom og kristendom. Noen kristne går så langt i sin omfavnelse av jødene at de lærer at Gud har en annen frelsesvei for jødene, en frelsesvei som går utenom Jesus. En slik tanke kan og må vi aldri akseptere. Det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.

Vi prøver i dette nummeret å se på spørsmålet om erstatningsteologi, messiastroende jøder i dagens Israel, etterlysningen av israelsvennen i norsk kristenliv og til og med et spennende glimt inn i arkeologiens verden og det som kanskje er de første sporene etter Israels innvandring i Kanaan under Josvas ledelse.

Men til sist står det store spørsmålet tilbake: Hva vil det si å be om fred for Jerusalem? På det ytre, menneskelige plan må det naturligvis være å be om en fredelig og god løsning på konflikten mellom jøder og palestinere, slik at sameksistens kan bli mulig. Men på et atskillig dypere plan, handler det om at jødene må få øye på han som er Fredsfyrsten, Jesus Messias.

Vi vil med dette nummeret av Fast Grunn også få gratulere Israelsmisjonen med 175-årsjubileet. Vi har benyttet oss av noen skribenter tilknyttet Israelsmisjonen og vil uttrykke stor takknemlighet for at en slik organisasjon finnes. Vi ønsker å stå sammen med Israelsmisjonen i å oppfylle mottoet til apostelen Paulus: «Jøde først».

AdobeStock_139325135.jpg

Temaartikkel


 

Temaartikkel


 

Den norske israelsvennen

Tekst: Simeon Ottosen, journalist i Fast Grunn

Fast Grunn har intervjuet en palestinavenn, en israelsvenn og en ung student fra indre Agder om den norske israelsvennens fortid, nåtid og fremtid.

Du trenger verken å være spesielt bevandret i det norske bedehusmiljøet eller å ha lest deg opp på konflikten i Midtøsten for å ha hørt uttrykket «israelsvenn». Å være «israelsvenn» har blitt synonymt med å støtte staten Israel.

Etter den andre verdenskrigen var de fleste nordmenn og norske partier positivt innstilt til staten Israel. Slik er det ikke lenger. Spørsmålet blir derfor: Hva har skjedd med israelsvennen i Norge? Har han blitt borte? Er det stort sett bare den kristne israelsvennen som er igjen? For å finne svaret på dette, har Fast Grunn intervjuet en «palestinavenn», en «israelsvenn» og en student som har vokst opp i indre Agder, et område hvor israelstøtten er stor.

En kritisk israelsvenn

Første mann ut er Hans Morten Haugen. Haugen er leder for Sabeels venner i Norge, et nettverk som støtter palestinske kristne og organisasjonen Sabeel i Palestina og Israel. Som leder for Sabeels venner, blir Haugen ofte stemplet som en palestinavenn. Det lever han godt med. Likevel er ikke Haugen så negativt innstilt mot staten Israel som andre palestinavenner kan være.

– Jeg har et ønske om å vise palestinavenner at anerkjennelse av staten Israel og staten Israels sikkerhetsbehov er viktig. Staten Israel er en vanlig stat som har blitt til gjennom strategiske allianser og faser av militær aktivitet, og som uansett fortjener verdenssamfunnets anerkjennelse, forteller Haugen.

Haugen sitt engasjement for Palestina og Israel er på sett og vis noe han har med seg fra sin egen familiehistorie. Hans morfar, Hans Christen Mamen, var også en israelsvenn. Under andre verdenskrig hjalp han jødiske familier over grensen til Sverige, og på grunn av dette ble han æresborger av staten Israel og fikk en æresmedalje av Kongressen i USA.

– Men min morfar var likevel kritisk til deler av Israels politikk. En gang kalte han Ariel Sharon (statsminister i Israel fra 2001 til 2006, red. anm.) for en ulykke for sitt folk.

Haugen er utdannet statsviter og har en doktorgrad i rettsvitenskap. Han er opptatt av rettferdighet, og det var spesielt etter at han hadde jobbet et år for Kirkens Nødhjelp i Jerusalem at han ønsket å videreføre engasjementet. Da han kom hjem i 2006, ble han kort tid etter leder av Sabeels venner i Norge. Gjennom Kirkens Nødhjelp sitt arbeid traff han flere palestinske kristne, som han mener får for lite oppmerksomhet i Norge.

De glemte palestinske kristne

– På Vestbredden bor det flere palestinske kristne, og da spesielt i og rundt Betlehem. Men det er også andre små landsbyer der det bor alt fra fem til femti kristne palestinere. Møtene med disse personene som Sabeel har løftet frem, både ved konferansen The forgotten faithful og ved å inspirere til bibelstudiegrupper, har gjort inntrykk på meg.

Haugen har skrevet kronikker og deltatt i flere panelsamtaler om situasjonen i Midtøsten. Ofte får han spørsmål om han tror at Gud har stått bak dannelsen av staten Israel.

– Da svarer jeg rett som det er at det ikke er noe jeg kan vite, selv om jeg ikke tror at Gud var involvert. Det kan hende politikere som var sentrale i arbeidet med FN-erklæringen og Balfour-erklæringen (en erklæring fra 1917 fra den britiske regjeringen, som gir sin støtte til tanken om å opprette et nasjonalt hjem for jødene i Palestina, red. anm.) oppfattet at de handlet i tråd med Guds vilje, men det er umulig å si, forteller Haugen.

– Uansett tror jeg det er viktig å si at i Israels uavhengighetserklæring fra 14. mai 1948 er det ni henvisninger til FN. Det er egentlig ingen direkte henvisning til landteologi, bare til profetene. Det viser at staten Israel først og fremst har blitt til som et resultat av politiske vedtak, både i Folkeforbundet og i FN.

Forskjellige typer israelsvenner

– Hva legger du i begrepet «israelsvenn», og finnes det forskjellige typer?

– Det finnes flere forskjellige israelsvenner. Jeg ser på meg selv som en kritisk israelsvenn. Jeg anerkjenner staten Israels legitime eksistens, og skulle gjerne ønsket at Israel og statene i regionen kunne komme til en fredsavtale. Dette har faktisk Den arabiske liga invitert til, gjennom en fredsavtale presentert første gang i 2002. Så har du israelsvenner som støtter Israel politisk, ofte er disse på høyresiden. Men du har også israelsvenner som støtter Israel av religiøse årsaker og ser staten Israel primært som en direkte oppfyllelse av landløfter.

Haugen skrev en artikkel for to år siden der han skilte ut flere grupper som i større eller mindre grad blander inn Gud i ligningen når det kommer til staten Israel. Man har blant annet grupper som tenker at Israel skal gjenopprettes åndelig eller fysisk på et eller annet vis. Andre tenker at hele landet tilhører det jødiske folket, basert på de løftene som blir gitt av Gud i Det gamle testamentet. En annen posisjon innebærer at det å ikke støtte staten Israel, innebærer å sette seg opp mot Guds vilje.

– De mest radikale er dispensasjonalistene, som tror på en bortrykkelse av den kristne menighet før trengselstidene som Israel skal oppleve. Mens disse står sterkt i USA, er de få i Norge. Antakelig er Karmel-Instituttet den organisasjonen hvor disse føler seg mest hjemme. 

Dette var en smakebit av en artikkel som ble trykket i Fast Grunn 2, 2019 "Shalom." Gikk du glipp av dette nummeret? Hele magasinet kan kjøpes som PDF her.