Forside #1 2015.jpg
11030101_10155271681485596_943287059_o.jpg
2296855678_f348e0d954_b.jpg
Forside #1 2015.jpg

Magasinet Fast Grunn


refleksjon    dybde    etterfølgelse

SCROLL DOWN

Magasinet Fast Grunn


refleksjon    dybde    etterfølgelse

 
 

Bli abonnent

Magasinet Fast Grunn kommer ut 4 ganger i året. Det er et uavhengig blad på luthersk grunn som ønsker å skape refleksjon, og være en hjelp i etterfølgelsen av Jesus Kristus.

 
 

Les bladet elektronisk


Les bladet elektronisk


11030101_10155271681485596_943287059_o.jpg

Leder


Skrevet av Knut Kåre Kirkholm (redaktør)

Leder


Skrevet av Knut Kåre Kirkholm (redaktør)

Skrift og Skriften

 

I dette nummeret av Fast Grunn tar vi utgangspunkt i skriftens og Skriftens rolle i reformasjonen. Det teologiske gjennombruddet til munken i Wittenberg ble også innledningen til en medierevolusjon. Boktrykkerkunsten var riktignok foredlet gjennom noen generasjoner på Luthers tid, men det var reformatorene i Wittenberg som virkelig lyktes med å utvikle nye formater for det skrevne ordet – formater som gjorde at den vanlige mann og kvinne kunne skaffe seg litteratur og lese.

Og nettopp lesing har spilt en umåtelig viktig rolle i protestantismen. Med prinsippet om Skriften alene ble det plutselig et ideal at også helt vanlige kristne skulle lese Bibelens bøker. Dette ble enda sterkere da salmebøkene kom, og i århundrene som fulgte var Bibel og salmebok obligatoriske innslag i de fleste kristne hjem. Dette preget også fromhetslivet.

Lesing har også andre fordeler. I følge en undersøkelse fra universitet i Sussex, England, kan seks minutter med daglig lesing redusere stressnivået vårt med opptil 70 %. I en travel hverdag hvor vi streber etter å komme forbi det middelmådige, er stress en velkjent problemstilling. Derfor er det også gjort forsøk på å bruke lesing som terapi av ulik slag.

Men vi leser ikke lenger på samme måten som før. I vår tid leser vi for det meste på internett og via digitale plattformer. Det gjør noe med konsentrasjonen vår. Når vi leser på nett, leser vi raskere og mindre nøyaktig. Det blir noe oppjaget over selve lesingen. Dette står vi i fare for å overføre til lesing av trykt litteratur også.

Kontrasten er stor til det Augustin skriver om sitt første møte med biskob Ambrosius av Milano: «Når han leste, løp hans øyne over siden, og hans hjerte søkte meningen, men hans stemme var taus, og tungen stille.» Augustin hadde tydeligvis ikke møtt noen som leste stille før.

«Sjelen spiser langsomt», sa en kollega av meg for noen år siden. De gamle fedrene som leste høyt lot sjelen få tid til å spise langsomt. Vi, med et blikk som lynhurtig flakker over siden og som bare snapper opp overskriftene, befinner oss i motsatt ende av skalaen.

Det er på tide å slå et slag for den langsomme lesingen av en god gammeldags bok. La blikket vandre rolig over siden, la fingrene kjenne papirets tykkelse og hvor i boken du er kommet, la ørene nyte stillheten som kun avbrytes av lyden av papir som blas om og la nesen kjenne lukten av papir og trykksverte.

Men prioriter for all del å lese god litteratur. Den beste boken er den Gud selv har gitt oss. Men både skjønnlitteraturen og, ikke minst, den kristne oppbyggelseslitteraturen har mye godt å gi til oss. La sjelen spise og la den spise langsomt.

 

 

(Denne lederen ble trykket i Fast Grunn 3/2017 "Skrift og Skriften." Gikk du glipp av forrige nummer Fast Grunn 2/2017? "Nåden alene?". Dette magasinet kan kjøpes som PDF her.)

2296855678_f348e0d954_b.jpg

Ordet fra Gud


Universets Skaper kommuniserer med oss.

Han taler til oss gjennom skapelsen, Skriften og Sønnen.  

Ordet fra Gud


Universets Skaper kommuniserer med oss.

Han taler til oss gjennom skapelsen, Skriften og Sønnen.  

Ordet fra Gud 

Tekst: Lars Dahle, førsteamanuensis ved NLA Mediehøgskolen og daglig leder i Damaris Norge
Foto banner: le vent le cri, flickr.com
 

 

Universets Skaper kommuniserer med oss. Han taler til oss gjennom skapelsen, Skriften og Sønnen. Lytter vi med oppmerksomhet og takknemlighet til skapelsens vitnesbyrd, det inspirerte Ordet og det inkarnerte Ordet?

 

Ordet fra Gud sto sentralt hos Martin Luther og de andre reformatorene. Reformasjonens vesentlige budskap kan oppsummeres på ulike måter, men de fem «alene»-utsagnene har blitt særlig kjent. I kortform lyder de slik: Vi mottar fra Gud nåden alene (sola gratia) ved troen alene (sola fide) på Kristus alene (solus Christus) – noe vi finner i Skriften alene (sola Scriptura) og som skaper et liv til Guds ære alene (soli Deo gloria). 

Reformasjonens mest sentrale anliggende kan også uttrykkes i form av to teologiske hovedprinsipper. Det såkalte formalprinsippet betyr at Skriften alene er vår avgjørende autoritet for lære og liv, mens det såkalte materialprinsippet innebærer at evangeliets frigjørende budskap er at syndere erklæres rettferdige ved troen alene på Kristus alene.

Teologisk sett sto altså anerkjennelsen av Skriften som det inspirerte Ordet fra Gud og bekjennelsen til Jesus Kristus som det inkarnerte Ordet fra Gud – helt i sentrum av reformasjonen. Dette siste fører oss naturlig til Johannes-prologen (Joh 1,118).

Lengsel og oppfyllelse  

Den mektige innledningen til Johannesevangeliet tar oss med inn bak scenen i Guds virkelighet. Før universet eksisterte, var det evige Ordet – Sønnen – sammen med Faderen. I den treenige Gud møter vi relasjoner, kjærlighet og kommunikasjon som det mest grunnleggende i tilværelsen. Dette utdypes av Jesus senere i samme evangelium da han ber til Faderen: «Du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt.» (Joh 17,24)

Gjennom bruken av Ordet – «Logos» – om Jesus i prologen til evangeliet, får Johannes uttrykt flere vesentlige poeng. Han knytter an til lengselen etter mening i gresk kultur, representert ved troen på Logos som verdensfornuften. Men det er bare Jesus, Ordet, som alt ble skapt ved, som dypest sett gir mening til tilværelsen og som kan oppfylle denne dype lengselen.

Selv om tilknytningspunktene er tydelige til gresk filosofi og kultur, er hele tenkningen i Johannes-prologen gjennomsyret av bibelsk Skaper-tro. Ikke minst møter vi ekkoet fra den personifiserte Visdommen i Ordspråkene 8, som er Guds egen bygningsmann i skapelsen. Et nydelig poetisk avsnitt med en klar profetisk linje til Jesus Kristus som det skapende Ordet. 

Inn på historiens arena 

Johannes tar oss med videre inn i Guds virkelighet. Apostelen skifter setting, fra bak scenen hos den evige, treenige Gud som velger å skape universet, til Guds unike handling på historiens arena. «Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet» (Joh 1,14). Ordet som eksisterte før universet og som var aktiv i skapelsen av universet, blir nå en del av sitt eget univers. 

Johannes knytter her an til Det gamle testamentets fortellinger om Guds nærvær i tabernaklet og tempelet. Gud selv kommer til sitt folk og slår opp sin bolig. Det som var sant på en foreløpig og forbilledlig måte gjennom Guds handlinger i den gamle pakts tid, er nå sant på en fullkommen måte gjennom inkarnasjonens forunderlige mysterium.

Ordet viser oss Gud  

Det er avgjørende for Johannes å formidle at Jesus er helt unik som Ordet. I ham var liv – på en unik måte. Han er det sanne lyset – på en unik måte. Han viser oss hvem Gud er – på en unik måte. «Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er.» (Joh 1,18) 

Betydningen av dette siste uttrykket «han har vist oss hvem han er» er vel verd å merke seg. Det betyr at Jesus har «utlagt» (eller «eksegert») for oss hvem Gud er. Jesus er selve utlegningen (eller «eksegesen») av hvem Gud er. Denne grunntanken er en rød tråd i Det nye testamente. Vil vi virkelig vite hvem Gud er, må vi se på og bli kjent med Jesus, Ordet, Guds Sønn, som ønsker å være vår Frelser og Herre


....(Resten av artikkelen kan du lese i Fast Grunn 3/2017 - "Skrift og Skriften".)

 

Gikk du glipp av forrige Fast Grunn nummer "Nåden alene"? Hele magasinet kan kjøpes som PDF her.