Skjermbilde 2015-12-21 17.47.13.png

Leder: Knut Kåre Kirkholm, redaktør
Foto forside: Martin Haagensen

Hvilke spørsmål er «ulovlige» i din menighet?

Jeg tror man i de aller fleste kristne sammenhenger kan komme borti tema som er tabu. Det er noen spørsmål man ikke får lov å stille. Dersom man gjør det, blir man raskt stemplet som liberal.

Selv kommer jeg fra en lavkirkelig bedehussammenheng hvor man gjerne kan tulle med ordspill av typen «tullologer» og «teolyger». Teologi er en farlig vei, for der dukker det opp spørsmål og problemstillinger vi må flykte fra og ikke møte.

Slike tabu kan variere. I min tradisjon kan det for eksempel være spørsmål av typen: Finnes der feil i Bibelen? Kunne Jesus ta feil i sin forståelse av Det gamle testamente? Er det så sikkert at 1 Mos 1 skal forstås bokstavelig? Hva skal vi egentlig mene om kvinners og menns tjeneste? Kan ikke kristne drikke litt alkohol av og til?

Dette er spørsmål som umiddelbart øker temperaturen. De er betente og har en lang forhistorie. Mange debatter har vært ført om disse spørsmålene og mange er lei av å diskutere dem.

Den som kommer med slike spørsmål vil fort kunne møte noen mistenksomme blikk og litt hvisking i krokene. Er han i ferd med å bli liberal?

Nidkjære ledere vil gjerne være raskt ute med å markere klare standpunkt i de ulike sakene. Klar og tydelig veiledning er løsningen.

Dette er vanskelig. Jeg jobber på en bibelskole og det er ikke ende på alle de spørsmålene elever kan stille. Og jeg har tro på at det er nødvendig og godt med veiledning. Men hvordan skal man gjøre det? Hvordan skal man takle tabuspørsmålene?

Altfor ofte har det blitt skapt et miljø hvor noen spørsmål ganske enkelt ikke er akseptable. Det er nærmest en sosial kode i miljøet. Spørsmål sånn og slik har man ganske enkelt ikke lov til å stille. Og så blir man i stedet gående og brenne inne med spørsmålet.

Slike miljøer skaper usunnhet. Det å kjenne på frykt fordi man lurer på noe det ikke er sosialt akseptabelt å lure på er smertefullt. Da kan det fort bli slik at man i stedet bare tar etter den «korrekte» meningen og undertrykker spørsmålene. I stedet for å oppleve at det er trygt å bære fram sin tvil og sine spørsmål, går man rundt og er engstelig.

I vår tid, der impulsene og tankene trenger seg på fra alle kanter, er det kanskje mer nødvendig enn noensinne å gi rom for at det er greit å komme med vanskelige spørsmål. Utfordringen til oss som skal svare, er å skape trygghet, slik at mennesker tør å bære fram det de grubler på. Hvis ikke ender vi opp med fryktbasert konsensus i stedet for sunn åpenhet om egen tvil og sårbarhet.

 

(Denne lederen ble trykket i Fast Grunn 4/2015, "Sårbarhet". Hele magasinet kan kjøpes som PDF her.)

Comment