Tekst: Knut Kåre Kirkholm, redaktør
Forsideillustrasjon: Simon Berg

I sin preken under midnattsgudstjenesten julen 2008 sa daværende pave, Benedikt XVI, noen ord som aldri har sluppet taket:

Like fra Adams tid har Gud sett at hans storhet bare vekker motstand i mennesket og at vi følte oss begrenset i vår tilværelse og truet i vår frihet. Derfor valgte Gud en ny vei. Han ble et barn. Han ble avhengig og svak – en som behøver vår kjærlighet. Denne Gud som har blitt et barn sier til oss: «Nå kan du ikke lenger frykte meg, bare elske meg»

Ordene stammer fra en fransk middelaldermunk, men passer usedvanlig godt på vår tid. Vi lever i en kulturell atmosfære der vi på mange måter har vinket autoritetene farvel. Dersom en stemme kommer utenfra og gjør krav på sannhet, våkner vår motstand. Hvem er du til å diktere meg og mine meninger?

Gud åpenbarte seg i makt og herlighet på Sinai. Jorden ristet og fjellet stod i røyk. Ut av skyen og røyken proklamerte Gud sin lov og sine bud. Bare timer senere var Aron i full gang med å støpe en gullkalv. Paulus beskriver det slik i Rom 7,9: «Da budet kom, våknet synden til live». I møte med Guds makt og hellige vilje våkner all vår motstand.

Derfor lærer Bibelen oss at Gud kom til oss på en annen måte. Og når vi snart skal feire jul, er det nettopp for å markere dette. Han, himmelens og jordens skaper, gjorde seg hjelpeløs. «Han som formet Adam, bæres som et spedbarn», for å sitere en kristen, syrisk dikter fra 500-tallet. I møte med spedbarnet er ikke trass og motstand den umiddelbare reaksjonen.

I dette – å bli som et barn – ligger det også en enorm risiko. Avvisningen blir så synlig og så brutal. Allerede gjennom Herodes’ utsendte drapsmenn kom dette til syne. Men enda mer synlig ble det da folkemengden foran borgen til Pilatus ropte «Korsfest». 

Men så er det nettopp gjennom kors og avmakt at seieren vinnes. Og dette har vært den kristne kirkens merkevare gjennom århundrene. «Martyrenes blod er kirkens såkorn», sa Tertullian. Nettopp den underlige og paradoksale avmakten er nøkkelen til evangeliets seiersgang.

Når vi like før jul presenterer et nummer med temaet «Makt», er det nettopp dette spenningsfeltet vi beveger oss inn i. Makt er mangfoldig. Makt er nødvendig. Og samtidig har vår Herre og frelser undervist oss om makt på en uventet måte. Vi håper dette kan være en underliggende strømning i dette nummeret av Fast Grunn. Selv designet på bladet er med på å underbygge det – der den kraftfulle forsiden brytes mot duse og forsiktige farger inne i selve bladet.

 

(Denne lederen ble trykket i Fast Grunn 4/2016, "Makt". Hele magasinet kan kjøpes som PDF her.)

 

Comment