Leder: Silje HK E Jøssang, redaksjonsleder
Illustrasjon forside: Katrine Kjenne
 

Relasjoner er svært sentralt i Bibelen.

Allerede før mennesket blir skapt, sier Gud «La oss skape mennesker i vårt bilde», noe som viser at Gud allerede var et ”oss” før han skapte mennesket. Mennesket blir skapt, har en relasjon både til Skaperen og det skapte, og som mann og kvinne kan de ha relasjon både med hverandre og kan få barn – som igjen gir flere mennesker og flere relasjoner.

Gjennom GT åpenbarer Gud seg som Skaper – som har en relasjon til det skapte som den som har skapt og formet det; og tidlig åpenbarer han seg som ”Abraham, Isak og Jakobs Gud” – en Gud som definerer seg i relasjon til de menneskene han har skapt og utvalgt og bundet seg til gjennom pakten med Abraham.

Resten av GT kan oppsummeres som historien om relasjonen mellom (den trofaste) Gud og hans (troløse) folk – Israelsfolket. Han kaller seg Gud, ektemann, far, mor. De 10 bud og hele Moseloven kan leses som lover og regler for hvordan å ha en rett og god relasjon til Gud og sin neste, og hva man gjør når disse reglene blir brutt. Ordspråkene gir mange råd og observasjoner om hva som er en god relasjon og ikke, og hvordan man bør gå fram overfor Gud, seg selv og sin neste for å leve rett, dvs. rett i relasjonen med Gud, seg selv og sin neste.

I NT sier Jesus at han ikke er kommet for å oppheve, men oppfylle loven. Han sier også at hele loven og profetene hviler på dette: Å elske Gud og å elske sin neste som seg selv. Han kaller disiplene venner, og sier han ikke er kommet til verden for å dømme, men frelse, ikke for å herske, men tjene – og ber disiplene ta etter hans eksempel. Et rett forhold til Gud (frelse) og et rett forhold til sin neste (tjene). På samme måte skulle ektefeller underordne seg hverandre, og spesifikt, mannen skulle elske sin kone som sin egen kropp, mens kvinnen skulle respektere mannen sin og underordne seg ham som under Herren selv. Barn skulle hedre sin far og sin mor, foreldre skulle ikke være så harde at det vekket trass hos barna, slaver skulle gjøre arbeidet som for Herren og ikke bare være øyentjenere, mens slavedrivere ikke skulle være urettferdige og harde mot tjenerne sine, men huske at Gud sto over dem og ikke gjorde forskjell på folk. Myndigheter skulle man underordne seg under så lenge de ikke var i strid med Guds egne bud – da skulle man lyde Herren mer enn man lyder mennesker.

Relasjonen mellom Jesus og menigheten blir framstilt som relasjonen mellom en brudgom og en brud, og i Åpenbaringen får Johannes se bryllupet der Jesus og menigheten blir forent, der Gud skaper en ny himmel og en ny jord, og der Gud bor midt iblant sitt folk og skal gjøre det for evig.

Himmel og jord i relasjon, i enhet. Gud og folket sitt i relasjon, i enhet. Jesus og menigheten i relasjon, i enhet.

Det er relasjoner fra begynnelse til slutt, fra skapelse til nyskapelse, fra 1. Mosebok til Johannes Åpenbaring.


I dette nummeret prøver vi å gjøre som Bibelen: peke på og inspirere til de gode relasjonene. 

God lesning!


 

(Denne lederen ble trykket i Fast Grunn 2/2016, "Relasjoner". Hele magasinet kan kjøpes som PDF her.)

Comment