Tekst: Knut Kåre Kirkholm, redaktør

Med dette nummeret av Fast Grunn er vi kommet til veis ende med markeringen av reformasjonsjubileet. Norsk kristen- og kirkeliv har, naturlig nok, vært sterkt preget av jubileet gjennom hele året og det har vært spennende å følge det. Nå mot avslutningen kan det være interessant å forsøke å oppsummere noen hovedtrekk.  

Det har for det første vært interessant å legge merke til hvordan et stadig større og mer offensivt katolsk fellesskap har løftet stemmen og tatt til motmæle mot framstillinger av reformasjonen de opplever som upresise. Det taler sitt klare språk om hvordan norsk kristenhet og kristendebatt har endret seg de siste tiårene. 

I en del av sine påpekninger har nok katolikkene rett. Anklagen om at feiringen har hatt et antikatolsk preg må vi nesten bare leve med. Luther definerte tross alt mye av sin lære i opposisjon mot den katolske teologien. Det er likevel ingen unnskyldning for upresise framstillinger av katolsk lære. 

Alt i alt mener jeg det må være riktig å si at markeringen har vært preget av en vilje til også å løfte fram det kritikkverdige hos Luther. Jeg påpekte dette overfor en eldre kollega. Han uttrykte forståelse for at det har blitt slik og viste til at man ved forrige jubileum, i 1984 (500 års jubileet for Luthers fødsel), gikk veldig langt i motsatt retning. Da hadde jubileet først og fremst karakter av å være en hyllest – og det av den overdrevne sorten. For flere har det nok vært noe befriende over at årets markering i større grad har vært nyansert og nettopp ærlig. 

Når Fast Grunn avslutter markeringen av Luther jubileet med å løfte fram slagordet «Kristus alene», gjør vi det for å ende opp med det som burde ha vært det viktigste i markeringen. For skal vi virkelig lykkes med å la jubileet være i Luthers ånd, er det ikke til å komme utenom at det er Jesus vi må snakke om. Jesus må være sentrum.  

Men det holder ikke bare å løfte fram den historiske personen Jesus ben Josef fra Nasaret i Galilea. Vår tale om Jesus blir helt meningsløs om den ikke først og fremst preges av budskapet om Guds nåde, Jesu død i vårt sted, rettferdiggjørelsen ved tro og håpet om evig liv. Tar man bort dette, blir det lite igjen av reformasjonen. 

I dette nummeret har vi derfor forsøkt å løfte fram ulike sider ved Kristus, mennesket, frelseren, Guds sønn. Vi har også invitert ulike stemmer til å fortelle hvordan de ser på Kristus og tatt et dypdykk i moderne Jesusforskning.

Denne lederen ble trykket i Fast Grunn 4/2017, "Kristus alene".

 

Comment