Tekst: Knut Kåre Kirkholm, redaktør

I dette nummeret av Fast Grunn tar vi utgangspunkt i skriftens og Skriftens rolle i reformasjonen. Det teologiske gjennombruddet til munken i Wittenberg ble også innledningen til en medierevolusjon. Boktrykkerkunsten var riktignok foredlet gjennom noen generasjoner på Luthers tid, men det var reformatorene i Wittenberg som virkelig lyktes med å utvikle nye formater for det skrevne ordet – formater som gjorde at den vanlige mann og kvinne kunne skaffe seg litteratur og lese.

Og nettopp lesing har spilt en umåtelig viktig rolle i protestantismen. Med prinsippet om Skriften alene ble det plutselig et ideal at også helt vanlige kristne skulle lese Bibelens bøker. Dette ble enda sterkere da salmebøkene kom, og i århundrene som fulgte var Bibel og salmebok obligatoriske innslag i de fleste kristne hjem. Dette preget også fromhetslivet.

Lesing har også andre fordeler. I følge en undersøkelse fra universitet i Sussex, England, kan seks minutter med daglig lesing redusere stressnivået vårt med opptil 70 %. I en travel hverdag hvor vi streber etter å komme forbi det middelmådige, er stress en velkjent problemstilling. Derfor er det også gjort forsøk på å bruke lesing som terapi av ulik slag.

Men vi leser ikke lenger på samme måten som før. I vår tid leser vi for det meste på internett og via digitale plattformer. Det gjør noe med konsentrasjonen vår. Når vi leser på nett, leser vi raskere og mindre nøyaktig. Det blir noe oppjaget over selve lesingen. Dette står vi i fare for å overføre til lesing av trykt litteratur også.

Kontrasten er stor til det Augustin skriver om sitt første møte med biskob Ambrosius av Milano: «Når han leste, løp hans øyne over siden, og hans hjerte søkte meningen, men hans stemme var taus, og tungen stille.» Augustin hadde tydeligvis ikke møtt noen som leste stille før.

«Sjelen spiser langsomt», sa en kollega av meg for noen år siden. De gamle fedrene som leste høyt lot sjelen få tid til å spise langsomt. Vi, med et blikk som lynhurtig flakker over siden og som bare snapper opp overskriftene, befinner oss i motsatt ende av skalaen.

Det er på tide å slå et slag for den langsomme lesingen av en god gammeldags bok. La blikket vandre rolig over siden, la fingrene kjenne papirets tykkelse og hvor i boken du er kommet, la ørene nyte stillheten som kun avbrytes av lyden av papir som blas om og la nesen kjenne lukten av papir og trykksverte.

Men prioriter for all del å lese god litteratur. Den beste boken er den Gud selv har gitt oss. Men både skjønnlitteraturen og, ikke minst, den kristne oppbyggelseslitteraturen har mye godt å gi til oss. La sjelen spise og la den spise langsomt.

Denne lederen ble trykket i Fast Grunn 3/2017, "Skrift og Skriften".

 

Comment