Tekst: Knut Kåre Kirkholm, redaktør
Forsidefoto: Øyvind Ganesh Eknes

Denne lederen skrives mens kirkeklokkene ringer inn til askeonsdagsgudstjeneste. Det er en flott påminnelse om at vi nå skal rette blikkene våre mot påsken og Jesu seierrike død og oppstandelse. Vår Herre og Frelser gikk i vårt sted og tok vår straff (Jes 53).

Faste er et viktig element i Bibelens budskap om tilbedelse. Hensikten er å rette oppmerksomheten mot Gud. Derfor nevnes faste ofte sammen med bønn. Dette fører oss til kjernen av hva tilbedelse er.

Men fasten handler også om disiplin. Ved å gi avkall på goder – goder vi virkelig savner – øver vi opp vår motstandsevne. Dette har i seg selv mange gode sider. For kristenlivet er også en kamp. Først og fremst er det en kamp som Jesus allerede har vunnet. Derfor handler ikke kampen om å gjøre seg fortjent til Guds nåde og kjærlighet. Men likevel er det en kamp. For et ja til Jesus vil alltid gå hånd i hånd med noen nei. Og slike nei kan være krevende. Synden har makt og det er vanskelig å si nei til dens mange forlokkende tilbud. Derfor kan fasten fungere som trening. Det handler ikke om å bli fri for fristelser, men hva man gjør med dem.

Den sanne fasten – den fasten Herren har behag i (Jes 58,6–7) – er at man gjør godt mot svake og trengende. Jeg vet ikke hva som er enklest, eller vanskeligst, av disse to sidene ved fasten. Disiplin eller å vise godhet? Jeg tror kanskje det er enklere å vektlegge disiplinen. For da handler det om min seier og min kamp. Det gir meg en følelse av mestring. Det å vise ubetinget godhet er ikke like fristende.

Jeg snakket med en mann fra Tanzania her om dagen. Han fortalte om noen katolske kristne i Tanzania. De pleide alltid å gå barbeint i fastetiden. Slik ga de avkall på et gode og utsatte seg selv for et betydelig ubehag. Men de lot dette gå hånd i hånd med godhet. For samtidig som de gikk barbeint, pleide de også å kjøpe sko til fattige.

Det ble til ettertanke. Og sier noe viktig om tilbedelse. Kjernen er at man retter oppmerksomheten mot Gud. Men tilbedelse og godhet uten kjærlighet, er i siste instans bare drønnende malm og en klingende bjelle.

 

(Denne lederen ble trykket i Fast Grunn 1/2017, "Tilbedelse". Hele magasinet kan kjøpes som PDF her.)

Comment