Tekst: Knut Kåre Kirkholm, redaktør
Forsideillustrasjon: Simon Berg

Temaet for dette nummeret av Fast Grunn er «Nåden alene?». Nåde er et av hovedordene fra reformasjonen og det var nettopp erfaringen av Guds nåde som forandret livet til Martin Luther.

I Store norske leksikon sies det om nåden at det er et «uttrykk for Guds kjærlighet som for Kristi skyld lar nåde gå for rett». Så feil kan det sies! For reformatorene var det uendelig viktig at nåden er fri og at den gis til noen som ikke fortjener det. Men å si at nåde innebærer at Gud lar nåde gå for rett er en teologisk kortslutning – en kortslutning som er ganske vanlig, også langt inn i kristne rekker.

Derfor ønsker vi å løfte fram at nåden på en måte aldri er alene. Det er nemlig nødvendig å si at nåden alltid kommer sammen med et oppgjør. Nåden har en pris. Det kostet Jesus livet å kunne være nådig mot oss. På Golgata måtte Jesus stå til regnskap for Gud i stedet for oss. Det er en avgjørende side ved Guds nåde. Sånn sett kan nåden aldri være alene.

En annen ting som er viktig å få fram og løfte høyt, er den sannheten at nåden er mer enn bare inngangsporten til fellesskapet med Gud. Budskapet og erfaringen av Guds nåde gjelder for hele livsvandringen. Nåden er selve kraften og drivstoffet i kristenlivet.

Dette taler Bibelen om og jeg vil løfte fram to steder. Først Titus 2,11–13:

For Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker. Den oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv og verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden som nå er, mens vi venter på vårt salige håp: at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme i herlighet. (Tit 2,11–13)

Nåden er en oppdrager. Den oppdrar oss til å si nei til det ugudelige og nedbrytende og til å si ja til gudsfrykt og en rettskaffen livsførsel. Dette ordet «oppdra» er et ord som bærer i seg assosiasjoner til undervisning og til opptrening i å skjelne mellom det gode og det dårlige, slik at man tar de riktige valgene.

Det er også et ord som bærer i seg at man viser noen til rette, gjerne ved å ta hardt i. Det er ikke så enkelt å forstå at Guds nåde kan være hardhendt. Men jeg tror det er en erfaring mange kristne gjør seg. En kristen kjenner kampen mellom det gamle og det nye inni seg. Det Bibelen kaller «kjødet», vår syndige natur, stritter imot det nye mennesket som Gud ved troen har skapt i oss. Denne konfrontasjonen kan bli hardhendt. Men det er nåde at det skjer og det er Guds nåde som virker i oss slik at det nye får leve og det gamle dø.

Det andre verset jeg vil nevne er Hebreerbrevet 13,9:

Det er godt at hjertet blir styrket ved nåden, ikke ved bestemte slag mat, for de som følger slike regler har aldri hatt nytte av det. (Heb 13,9)

I en tid med hundrevis av selvhjelpsbøker om ulike dietter, ulike kroppslige øvelser og ulike konsentrasjons- og tankeøvelser, trenger vi å løfte fram at det er «godt at hjertet blir styrket ved nåden». Indre rot og kaos kan nok få en midlertidig hjelp av alle teknikkene som tilbys i selvhjelpsmarkedet, men det er bare budskapet om Guds nåde i Kristus Jesus som kan gi varig hjelp og styrke. Et urolig hjerte finner ikke sann hvile uten i Jesus og hans nåde.

 

 

(Denne lederen ble trykket i Fast Grunn 2/2017, "Nåden alene?". Hele magasinet kan kjøpes som PDF her.)

Comment