For en tid tilbake var jeg på en teologisk konferanse i Praha. Teologer fra en rekke land i Europa var samlet til foredrag og samtaler. En av tingene som gjorde inntrykk på meg var et kort glimt fra det kristne universitet i Donetsk i Ukraina. Gjennom mange år var det et kraftsenter for evangelikale kristne i det østligste Europa. Men da konflikten i Øst-Ukraina brøt ut for noen år siden, kom prorussisk milits til seminaret og jaget ut både ansatte og studenter. I dag er seminaret gjort om til fengsel for opprørsstyrkene. 

Slike og verre rapporter kommer stadig inn. Jesu kirke blir forfulgt over hele verden.

I dette nummeret av Fast Grunn ønsker vi å ta opp dette temaet. Vi prøver å se på det fra litt forskjellige synsvinkler – inkludert problematikk knyttet konvertitter. Jeg vil gjerne på en særlig måte gjøre oppmerksom på saken til Randi Espegren Masvie, om konvertitters rettsvern. Her drøfter hun en dom fra Høyesterett som angår homofiles rettsvern i asylsaker, og sammenligner den med situasjonen konvertitter står i. Begge disse gruppene er sårbare og trenger beskyttelse, men dommen viser hvor viktig det er at noe står høyt på agendaen og at man står opp for andres sak. Mange år med strategisk kamp har ført til at homofiles rettigheter er langt framme i bevisstheten til folk, mens konvertittenes situasjon har havnet lenger nede på agendaen. De trenger også at noen kjemper for dem. Det å støtte og kjempe for konvertitters rettsvern er noe som vi som kristne i Norge kan gjøre på ulike måter. 

En annen sak fra dette nummeret er skrevet av en anonym utsending i Øst-Afrika. Vedkommende forteller om hvordan det oppleves å ha kommet tett inn på livet til et menneske som opplever sterk motstand og forfølgelse fra sine egne. Det er naturligvis den forfulgte som virkelig har det vanskelig, men det er også verdt å få fram stemmen til dem som står på andre siden. Det kan også være tøft å være den som indirekte har «skyld» i lidelsen og forfølgelsen, i og med at man er den som har fått være med på å lede dette mennesket inn i den kristne troen. Dette minner oss om at vi også må be for dem som er utsendinger blant forfulgte. De opplever kanskje ikke alltid så mye forfølgelse selv, men de må ofte stå maktesløse på sidelinjen og se andre bli forfulgt og være den som skal prøve å tre støttende til og hjelpe den forfulgte til å holde fast ved troen (og slik fortsatt bli forfulgt).

Alt i alt håper vi dette kan bli et nummer til ettertanke og refleksjon. Vi trenger å minne hverandre om at vi har søsken som lider for sin tro. De er lemmer på Kristi kropp og «om ett lem lider, lider alle de andre med» (1 Kor 12,26).

Comment